medier på Malta

Malta er EUs minste land og byr derfor på begrensete muligheter med tanke på medievirksomhet. Selv om det finnes noen uavhengige medier, eier og driver de to store partiene, Partit Laburista (PL, arbeiderpartiet) og Partit Nazzjonalista (PN, nasjonalistpartiet), mange medieplattformer slik at de får nøkkelroller i mediesektoren. Deres medier bruker alltid maltesisk som hovedspråk for å henvende seg til et stort publikum. Tidligere spilte også den katolske kirka en viktig rolle, men dens betydning har minsket siden uavhengigheten i 1964.

Malta Broadcasting Authority er et uavhengig organ som har ansvaret for all kringkastingsvirksomhet i landet. Det statseide Public Broadcasting Services Ltd. (PBS) har både radio- og fjernsynssendinger.

Mediemangfold, pressefrihet og tillit til mediene

Mediemangfoldet på Malta er totalt sett middels truet, men halvparten av de ulike indikatorene peker på høye eller svært høye risikoer, særlig med tanke på medienes politiske uavhengighet, men også med tanke på markedsmangfoldet og medienes sosiale inkludering.

Med 60 poeng (av 100 mulige) ligger Malta på en 84. plass blant 180 land i Reportere uten grensers pressefrihetsindeks (2023). Dette er en av de laveste verdiene i hele EU, kun Hellas skårer dårligere.

Journalister på Malta jobber i en svært polarisert atmosfære og under mye press fra politikken. Uavhengige medier har problemer med tilgangen til informasjon og intervjumuligheter. Uavhengige journalister må regne med å bli involvert i strategiske rettssaker for å skremme dem. Mordet på journalisten Daphne Caruana Galizia i 2017 har ikke ført til reformer, verken med tanke på kampen mot korrupsjon eller journalistenes sikkerhet, selv om en kommisjon har utarbeidet en rekke forbedringsforslag.

Tilliten til mediene er blant de laveste i EU. Mest tillit har malteserne til offentlig TV og radio, som fire av ti stoler på. En av tre stoler på aviser inklusive deres nettsteder.

Medieteknologi

92 prosent av alle maltesere har internettilgang (2023). Smarttelefonen er den mest vanlige enheten for internettbruk, men to tredjedeler av befolkningen har også tilgang til nettbrett eller bærbar PC, og tre av ti bruker stasjonær PC. Nesten halvparten av befolkningen har dessuten smart-TV eller andre dingser som bruker internettforbindelse.

Mediebruk og medietilbud

Nyhetskilder

Den viktigste nyhetskilden for malteserne er sosiale medier som sju av ti bruker. Halvparten av befolkningen ser også nyheter på TV eller leser dem på nettsteder. Radio og videoplattformer brukes av en av fem. Enda mer ubetydelige er messengertjenester og papiraviser.

Malteserne interesserer seg mest for lokale nyheter, etterfulgt av europeiske og internasjonale nyheter, forbrytelser/ulykker og nasjonal politikk.

Sosiale medier

Blant sosiale medier og messengertjenester er Facebook og WhatsApp mest brukt, etterfulgt av Messenger, YouTube og Instagram. Av mindre betydning er TikTok, LinkedIn og Twitter/X.

Presse, nettsteder og bøker

Det utgis 15 printmedier på Malta: sju på maltesisk, åtte på engelsk. Sju av de 15 eies enten av partier/fagforeninger (In Nazzjon, L-Orizzont, Kullħadd, Il-Mument, It-Torċa og Illum) eller den katolske kirka (Il-Leħen). Blant uavhengige aviser må særlig Times of Malta og The Malta Independent nevnes.

Også blant nettstedene finnes det engelsk- og maltesiskspråklige tilbud. Noen har informasjon på begge språk. Den katolske kirka eier nettstedet Newsbook. Særlig nettsteder og blogger har vært en mulighet for uavhengige journalister som myrdete Daphne Caruana Galizia (Running Commentary) å publisere sine tekster. Blant uavhengige nettsteder kan The Shift News nevnes.

Hvert år publiseres mellom 500 og 600 bøker i Malta, de fleste av dem hos større forlag. Omtrent halvparten av forlagene publiserer på engelsk, halvparten på maltesisk, noen på begge språk, noen få på italiensk. Det finnes dessuten et 50-talls biblioteker der det lånes mellom 600 000 og 700 000 bøker i året. E-bøker spiller en ganske liten rolle.

TV, radio og strømmetjenester

Allmennkringkasteren PBS har to TV- og tre radiokanaler (henholdsvis TVM og Radju Malta). Myndighetene utnevner blant annet den administrerende styrelederen og utøver slik innflytelse. Den offentlige finansieringen av den maltesiske mediesektoren er lite transparent og diskriminerende med tanke på politisk ståsted. PBS finansieres stort sett gjennom regjeringen uten at budsjett og utgifter er offentlig tilgjengelige.

Allmennkringkasteren er den mest sette TV-kanalen, etterfulgt av TV-kanaler som eies av politiske partier. Alle seks TV-kanaler sender helt eller for det meste på maltesisk. Det samme kan sies om radiokanalene.

Mens PL eier One Radio og One TV, eier PN Net Radio og Net TV. Den katolske kirka eier også en radiokanal, 103 Malta’s Heart. Den mest populære radiokanalen er uavhengige Bay Radio.

Noen av de store strømmetjenestene som Netflix, Disney+, Spotify og iTunes er tilgjengelige i landet. Det er uvisst i hvilken grad det brukes utilgjengelige strømmetjenester ved hjelp av for eksempel VPN.

Historikk

Radiovirksomhet startet i 1935, fjernsynssendinger i 1961. Kringkastingsvirksomheten ble overtatt av staten i 1975. I 1991 ble det åpnet for privat kringkastingsvirksomhet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Statistikk

Litteratur

  • Borg, Joseph (2009): Malta's Media Landscape: An overview. I: Exploring the Maltese Media Landscape. Utgitt av Joseph Borg, Adrian Hillman og Mary Anne Lauri. Valletta: Allied Publications. Side 19 til 35. Les artikkelen her
  • Borg, Joseph, Comodini Cachia, Therese (2023): Reforming Malta’s Media System. Sta Venera: Midsea Books
  • Hillman, Adrian (2023): Malta: The Roots of a Polarised Media System. Les artikkelen her
  • Sammut, Carmen (2007): Media and Maltese Society. Plymouth: Lexington Books
  • Sammut, Carmen (2019): Freedom of expression, demonization and deification: continuities and disruptions in the Maltese media system. I: A. Giannakopoulos (redaktør), Media, freedom of speech, and democracy in the EU and beyond. Tel Aviv: The S. Daniel Abraham Center for International and Regional Studies. Side 87 til 101. Les artikkelen her

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Vi mangler fagansvarlig for Maltas samtidshistorie

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt