Mange av menneskerettighetene fikk i 2011 trangere kår i Malawi, og dette avspeilte seg i bl.a. mangel på ytringsfrihet og i medias arbeidsvilkår. Såvel aviseiere som redaktører og journalister har ved flere anledninger mottatt advarsler fra regjeringen, og journalister er blitt trakassert og arrestert i forbindelse med demonstrasjoner. Særlig ille var forholdene i juli 2011. Da demonstrerte store folkemasser mot det man opplevde som et stadig mer autoritært presidentstyre, mer konkret prisstigning og mangel på bl.a. bensin, diesel, elektrisitet og utenlandsk valuta. 20 mennesker ble drept etter kraftige sammenstøt med politiet og 23 journalister skadd. Utviklingen gjenspeiles i siste årsrapport fra organisasjonen "Reportere uten grenser" i Paris. Organisasjonen har målt graden av ytringsfrihet for media i 179 land. I 2011 ble Malawi rangert som nr. 146, ned hele 67 plasser fra året før. Det er det største fallet for noe enkelt land.

Men pendelen svingte tilbake i 2012 viste en rapport fremlagt av ovennevnte organisasjon i februar 2013. Malawi var denne gang landet som gjorde det største byks oppover på den internasjonale rangstigen og forbedret sin posisjon med hele 71 plasser, til 75. plass. Hovedårsaken er at president Banda, som overtok i april 2012 omgjorde en repressiv medielov som hennes forgjenger wa Mutharika hadde godkjent.

Landets to fremste dagsaviser er The Nation og The Daily Times. Sistnevnte, som ble startet allerede i 1895, tok dagens navn fra Nyasaland Times i 1972. Utkommer som Sunday Times, med vekt på feature-stoff, om søndagene. Avisen Malawi News utkommer lørdag mens Weekend Times er en nyetablert avis som utkommer fredager - oftest ekstrem tabloid i sin form. Forannevnte aviser har engelsk som hovedspråk, men deler av avisene er ofte på landets andre offisielle språk, chichewa. I tillegg utkommer flere mindre aviser, mange av dem på chichewa eller andre lokale språk, og oftest en dag eller to i uken. De største avisene utgis av Blantyre Newspaper Limited (BNL), et mediekonsern som har hovedkontor i landets største by, Blantyre, hvor det meste av trykkerivirksomheten foregår. Avisene har et begrenset opplag, dels pga. transportproblemer, dels fordi mange utenfor byene ikke har engelsk som daglig språk. I økende grad har dagsavisene også problemer med å skaffe seg nødvendig papirmasse. Denne importeres stort sett fra Sør-Afrika, en import som rammes av valutaproblemer.

Avisene er for det meste privateide, og den stramme sensuren som preget media under Banda-regimet fram til 1994 er borte. Ikke desto mindre har enkelte aviser i perioder vært stengt etter at de behandlet politisk sensitive saker på en måte som myndighetene ikke aksepterte. Særlig The Nation og The Daily Times søker, og da særlig på lederplass, å benytte seg av den pressefrihet som formelt sett eksisterte også da forholdene ble mer repressive under wa Mutharikas siste periode som president. Begge avisene har lagt inn litt av sine målsettinger i sine logoer; "Making freedom of expression a reality" (The Nation) og "For news you can trust" (The Daily Times). Men som bl.a. demonstrasjoner det siste året har vist, politiets harde fremferd gjør det iblant vanskelig å realisere målsettingene.

Det ofte anstrengte forholdet mellom myndighetene og media nådde et klimaks i januar 2017 da tungt bevæpnet politi stengte lokalene til det fremste mediehuset, Times Group, og stoppet også deres radio- og TV-sendinger. Aksjonen, som var initiert av  regjeringen ble begrunnet med påstander om at mediehuset skyldte skatt. Ledelsen tilbakeviste dette og fremholdt at anslaget var politisk begrunnet, og at den hadde sammenheng med at mediehusets aviser hadde skrevet kritisk om korrupsjonslignende sider ved Malawis nylig omfattende import av mais fra nabolandet Zimbabwe.

Flere av avisene har introdusert nettutgaver, for det meste til nytte for politikere, forretningsfolk, diplomater og andre utlendinger. Mest frittalende er nettavisen Nyasa Times, som jevnlig beveger seg i grenselandet for hva landets myndigheter kan akseptere. På den annen side er sannhetsgehalten i mange spekulative oppslag omstridt.

Malawisk TV, som dels sender på engelsk, dels på chichewa, er i betydelig grad myndighetsstyrt og dette gjenspeiler seg de program-prioriteringer som gjøres. Alternativet er utenlandske kanaler, særlig sørafrikanske, men relativt få har råd til å nyttiggjøre seg disse. For de fleste er radio det fremste nyhetsmedium, og et økende antall private og reklamefinansierte kanaler, supplerer det myndighetsstyrte tilbudet.

Både TV og radio preges av svakt utdannet og dårlig avlønnet journalistikk, og normalt sendes det ikke direkte, kun i redigert form. Unntaket er arrangementer hvor landets president er hovedperson, og enkelte idrettsarrangementer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.