Avisselger i Tbilisi
Av /ILO.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Medielandskapet i Georgia kjennetegnes av pluralisme og sterk polarisering. TV er det dominerende mediet, men for et økende antall er nettet den primære kilden til informasjon om politikk og samfunnsliv.

Graden av pressefrihet i Georgia ansees av organisasjonen Reportere uten grenser for å være på linje med de fleste land i Øst-Europa, men mye høyere enn i nabolandene Russland, Tyrkia og Aserbajdsjan.

Presse

Det fins 84 dags- og ukeaviser i Georgia (2016), men stadig færre bruker disse til å skaffe seg informasjon om hva som skjer i samfunnet. Kun én prosent anså i 2017 at aviser og tidsskrifter var deres primære kilde til informasjon om politikk og samfunnsliv, en halvering fra 2011. Likeledes svarte seks prosent at pressen var deres sekundære kilde, ned fra 24 prosent i 2011.

Georgia mangler sertifiserte opplagstall for aviser og tidsskrifter. Det totale opplagstallet for alle trykte aviser var i 2016 på litt over 100 000, sammenliknet med 400 000 i 2005. De fleste avisene kommer ut på georgisk, men noen aviser publiseres på armensk, aserbajdsjansk, russisk og engelsk. I Abkhasia og Sør-Ossetia, som i øyeblikket ikke kontrolleres av Georgia, fins det aviser også på abkhasisk, mingrelsk og ossetisk.

Pressen mottar rundt fire prosent av annonseinntektene i det georgiske mediemarkedet (2016).

Kringkasting

TV dominerer mediemarkedet i Georgia, selv om det de senere år har tapt noe av andelen til internett. Mens 89 prosent av innbyggerne i 2011 fikk nyheter først og fremst gjennom TV, var andelen i 2016 sunket til 72 prosent.

Det fins 98 aktive TV-kanaler, hvorav 21 av dem har riksdekkende kringkasting (2017).

To kanaler dominerer TV-markedet. Kanalen Imedi har en seerandel på rundt 28 prosent, mens kanalen Rustavi 2 har litt under 27 prosent (2017). Den offentlige kringkasteren har under fire prosent av seerne (2017). Av reklameinntektene til TV-kanalene går hele 81 prosent til de to store kanalene, Imedi og Rustavi 2 (2017).

Det ofte anstrengte forholdet mellom regjeringspartiene og opposisjonen i georgisk politikk gjenspeiles i den sterke polariseringen i georgiske massemedier.

I november 2007 brøt tungt bevæpnede spesialstyrker fra innenriksdepartementet seg inn i lokalene til Imedi, som med sine reportasjer hadde vært sterkt kritisk til den daværende regjeringen og president Mikheil Saakasjvili. Sendingen ble avbrutt, eierne av kanalen ble tvunget til å selge, og Imedi ble fylt med medarbeidere som var mer lojale til regjeringen. Etter store protester bestemte Saakasjvili seg etter et par uker for midlertidig å gå av, samtidig som han bestemte at et nytt presidentvalg skulle holdes i januar 2008. Saakasjvili fikk over 53 prosent av stemmene og fortsatte som president. De gamle eierne av Imedi fikk først tilbake kanalen i 2012 etter at Saakasjvilis parti hadde tapt makten ved parlamentsvalget.

Etter at partiet Den georgiske drøm (georgisk: Kartuli otsneba) tok over makten i 2012, har Rustavi 2 blitt kjent for stadig å kritisere regjeringen og fungere som et talerør for opposisjonen. I 2017 vedtok Georgias høyesterett at TV-kanalen skulle overføres til Kibar Khalvasji, som hadde blitt tvunget til å selge kanalen under Saakasjvilis tid ved makten. De senere eierne tok saken til Den europeiske menneskerettsdomstolen, som i 2019 ikke fant noen grunn til å endre dommen til Georgias høyesterett. Dette medførte at de fleste journalistene sa opp i protest og gikk over til å arbeide for andre TV-stasjoner.

De fleste TV-programmene i landet er på georgisk, men den offentlige kringkasteren sender også program på armensk og aserbajdsjansk foruten å ha en hjemmeside oppdatert med nyheter på sju språk; georgisk, abkhasisk, armensk, aserbajdsjansk, ossetisk, russisk og engelsk. Det er ingen TV-program på minoritetsspråkene mingrelsk og svansk. I september 2020 begynte Euronews å sende på georgisk.

Det fins 38 radiostasjoner i Georgia, hvorav to tilhører den offentlige kringkasteren (2016).

Ingen oppgir radio som sin primære nyhetskilde, mens tre prosent og mindre har de senere år oppgitt radio som sekundærkilde (2017).

Nettbaserte medier

Nettbaserte medier begynner sakte, men sikkert å ta over en stadig større del av mediemarkedet. 50 prosent av Georgias befolkning bruker internett (2017), og bruken er økende. Antallet som bruker nettet daglig, har økt fra 13 prosent i 2011 til 42 prosent i 2017. For 21 prosent er nettet primærkilden for å få vite hva som skjer i samfunnet (2017).

Alle ledende aviser og TV-stasjoner har egne nettsider. Blant nettbrukere anser 87 prosent Facebook som det foretrukne sosiale mediet.

Pressefrihet

I det kaukasiske området skiller Georgia og Armenia seg ut med en relativt høy grad av pressefrihet. På oversikten fra organisasjonen Reportere uten grenser over pressefriheten i 180 av verdens land ble Georgia og Armenia i 2020 rangert som nummer 60 og 61. Til sammenlikning ble nabolandene Russland, Tyrkia og Aserbajdsjan rangert som nummer 149, 154 og 168.

Ikke desto mindre er situasjonen for pressen problematisk. Myndighetene kritiseres for unødig bruk av politi og rettsvesen for å legge press på mediebedrifter, spesielt TV-stasjoner som dekker myndighetenes arbeid på en kritisk måte. Trass i at en del journalister mangler integritet og gir etter for myndighetenes press, kjennetegnes allikevel Georgia av mange mediefolk som jobber aktivt for fri og profesjonell journalistikk. De fleste georgiere har adgang til flere TV-kanaler som sikrer en bred meningspluralisme.

Den offentlige kringkasteren har i økende grad blitt kritisert for å være vennlig innstilt til myndighetene. Monitorering av programmer i tiden før valg har vist at den offentlige kringkasteren har vært mer positiv overfor kandidatene fra regjeringspartiene enn fra opposisjonen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg