medier i Afghanistan

Afghanistan hadde frem til 1979 et titalls dagsaviser samt en rekke periodiske publikasjoner. Under borgerkrigen sluttet de fleste å komme ut på regulær basis, eller gikk inn. Etter Talibans fall høsten 2001 kom mange aviser, ukeblader og tidsskrifter i gang igjen, eller ble nystartet. Det ble også etablert mange nye radiostasjoner og TV kanaler, inkldert flere lokale. Viktigst av det trykte mediene i perioden frem til 2021 var de tre Kabul-avisene Hewad ('hjemland', statlig), den statlige engelskspråklige avisen Kabul Times og avisene Shari'at og Hasht-e-Subh. Utover statlige radio og TV kanaler hadde den private stasjonen Tolo News mange følgere. Talibans makovertagelse høsten 2021 endret mediabildet. Det ble forbud mot kvinnelige nyhetsopplesere, en strengere regulering av media og mange radio- og TV-stasjoner stengte på grunn av økonomiske vansker.

I den første Taliban-perioden fra 1996 til 2001 var alle typer medier under streng kontroll av staten, og TV var forbudt. Den statlige Radio Afghanistan ble omdøpt til Radio Shari'as stemme. Etter Talibans fall skjedde det en frigjøring av mediene. Radio Afghanistan ble gjenopprettet, og musikk, som hadde vært forbudt i fem år, ble igjen sendt. Litt senere ble Kabul TV gjenopprettet og en kvinne ble ansatt som nyhetsoppleser. Afghanistan hadde da et tjuetalls aviser, radiostasjoner og TV-stasjoner, noen uavhengige, noen eid av politiske grupperinger eller av enheter som er under kontroll av lokale krigsherrer. Radioen sender i hovedsak på dari og pashto, og enkelte sendinger på andre minoritetsspråk. Landets fjernsynssendinger ble startet i 1961, og sendinger i farger ble innført i 1978.

Etter noen år med betydelig spillerom opplevde afghanske media fra 2012 en snevrere rammer for fri journalistikk, og så vel journalister som redaktører ble utsatt for trusler. Innsnevringen hadde utgangspunkt i en ny medielov av 2009. Med utgangspunkt i medieloven vedtok Parlamentet i september 2013 å opprette et eget kontrollorgan, ledet av kultur- og informasjonsministeren. Regjeringens argument for mer kontroll var å motvirke at media bidro til politisk og nasjonal ustabilitet. Media på sin side, med støtte fra et mindretall i Parlamentet, fremholder at deres kamp om uavhengighet og integritet gjelder demokrati, menneskerettigheter og økt frihet for det sivile samfunn. Media konstaterer at presset utenfra også har en kjønnsdimensjon, siden mange kvinnelige journalister opplever at mye av presset særlig er rettet mot dem.

Det ble yterligere forverret ved Talibans maktovertagelse høsten 2021. De innførte forbud mot kvinnelige nyhetsopplesere, en strengere regulering og kontroll av mediasektoren og mange medier stengte ned etter at de mistet internasjonal støtte og reklameinntekter. Mange journalister forlot Afghanistan, noen av disse har startet opp medier i eksil. Det er anslag på at 80 prosent av kvinnelige journalister har sluttet å jobbe.

Høsten 2023 annonserte Taliban at en ny medialov var under utarbeidelse. Innholdet er ikke kjent og den var ikke formelt godkjent ved utgangen av året, men er forventet å lede til ytterligere innstramming av journalistisk frihet og media sine rettigheter.

Reportere uten grenser (RSF) listed i 2023 Afghanistan mellom verdens syv farligste land for journalister.