Faktaboks

Max Ophüls
Maximillian Oppenheimer
Uttale
åffˈyl
Født
6. mai 1902, Saarbrücken
Død
26. mars 1957, Hamburg
Max Ophüls
Max Ophüls
Av /𝒲.

Max Ophüls var en tysk-fransk filmregissør. Han var far til Marcel Ophüls.

Etter en betydelig innsats ved tyske teatre i 1920-årene, både som skuespiller og instruktør, debuterte han som filmregissør i 1930. Hans gjennombruddsfilm var Der verkaufte Braut (Den solgte brud, 1932). Deretter fulgte den betydelige Liebelei (Kjærlighetslek, 1933), hvor hans typiske raffinerte stil med smidige kamerakjøringer og livlige, sensuelle skuespillerprestasjoner kommer til sin rett. Som jøde flyktet han i 1933 til Frankrike, hvor han laget en rekke filmer som alle er preget av hans romantisk-ironiske temperament, blant annet La Tendre ennemie (Den elskende fiende, 1936).

Fra 1941 var han bosatt i Hollywood, hvor han viste ypperlig regihåndverk i Letter from an Unknown Woman (Brev fra en ukjent kvinne, 1946), etter en fortelling av Stefan Zweig, og i de to kriminalmelodramaene Caught (1949) og The Reckless Moment (Angstens timer, 1949). Han avsluttet sin karriere i Frankrike med fire bemerkelsesverdige filmer, La Ronde (Kjærlighetskarusellen, 1950), et mesterverk av vidd og lett kynisme, episodefilmen Le Plaisir (Livets gleder, 1952), etter fortellinger av Maupassant, Madame de... (Fruens hemmelige timer, 1953), og Lola Montès (1955), en barokk fantasi over den berømte kurtisanens livshistorie. Ophüls' manus til La Ronde og scenografi til Le Plaisir ble Oscar-nominert.

Ophüls' filmer kan virke lettferdig elegante, men har en underliggende melankoli og følelse av livets og lykkens forgjengelighet. Han var en av filmhistoriens mest begavede visuelle stilister.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg