Max Felix Theodor Laue, tysk fysiker, 1912–14 professor i Zürich, 1914–19 i Frankfurt am Main, 1919–43 professor i Berlin og direktør ved Kaiser Wilhelm-instituttet i Berlin-Dahlem, 1946–51 professor i Göttingen og 1951–58 direktør for Fritz Haber-instituttet for fysikalsk kjemi i Berlin-Dahlem. Laue er særlig kjent for oppdagelsen av røntgenstrålenes interferens (1912) sammen med W. Friedrich og P. Knipping, en oppdagelse som han 1914 fikk Nobelprisen i fysikk for. Den metoden han opprinnelig brukte til å få frem interferensene, ved å sende røntgenstråler gjennom en krystall, ble senere avløst av Braggs metode, men i mange tilfeller blir Laues metode ennå brukt. Interferensmønste som oppstår når røntgenstråler passerer en krystall, kalles ofte et lauegram. Laue utførte også viktige arbeider over relativitetsteori, kosmologi og superledning. I årene 1944–45 skrev han en bok om fysikkens historie.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.