Maurits Christopher Hansen, født på Modum, norsk forfatter, lærer i Trondheim 1820–26, bestyrer av Kongsberg middelskole fra 1826. Utgav en rekke pedagogiske skrifter, bl.a. en større norsk grammatikk. 5. opplag av denne (1836) ble trykt i en rettskrivning som var så radikal at den foregrep de reformer som er gjennomført på 1900-tallet. Den ble da heller ikke brukt, men 4. opplag ble gjenopptrykt, senest 1858. Sin betydeligste innsats gjorde Hansen som novelledikter; han er den sentrale forfatter i Norge i tiden mellom Det Norske Selskab og Wergeland. Ved sin vide orientering formidler han impulser fra europeisk romantikk, noe som bl.a. kommer til uttrykk i hans ungdomsverker, som Palmyra (1821) og Othar af Bretagne (1819). Han er med og skaper «den nationale Fortælling» med Luren (1819).

I sine fortellinger fra de «konditionertes» miljø innfører Hansen den fortellemåte som Camilla Collett og Jonas Lie kom til å bygge videre på. Ved sin retrospektive avsløringsteknikk peker han frem mot Ibsens drama. Romanen Mordet paa Maskinbygger Roolfsen (1840) er et av de tidligste eksempler på sjangeren detektivroman. Som de beste av hans fortellinger kan nevnes Keadan (1825), Cicisbeatet (1833), som gir en ypperlig skildring av livet på det gamle Kongsberg, Fru Birthe (1834), Pastelmaleriet (1836), med veltrufne portretter av hans litterære venner Schwach og Bjerregaard, og hans siste novelle Tone, som kom ut etter hans død med innledningsdikt av Wergeland.

C. N. Schwach gav ut hans Noveller og fortællinger (8 bd., 1855–58). Et utvalg i 1 bind ved Henr. Jæger kom 1882; mindre utvalg ved B. Jensen (1969) og E. Beyer (1976). En del brev fra Hansen til Schwach (1820–42) er med i Historiske samlinger (bd. 2, 1907).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.