Charles Maurice de Talleyrand-Périgord

Fri. fri

Maurice de Talleyrand-Périgord, fransk geistlig og politiker. Biskop av Autun 1788, en liberal aristokrat som i stenderforsamlingen 1789 støttet tredjestanden og sluttet seg til revolusjonen. Talleyrand arbeidet for at staten skulle inndra kirkegodset og overta undervisningen; han stemte for den nye kirkeforfatning og innviet nye, lojale biskoper. Ambassadør i London 1791–92. Han kom siden i motsetning til jakobinerne, ble forvist, oppholdt seg i Storbritannia og USA, men vendte tilbake 1796. Utenriksminister fra 1797, han hjalp Napoleon ved statskuppet 1799 og ble en av hans nærmeste medarbeidere. Talleyrand var imidlertid mot kontinentalblokaden og Napoleons drøm om verdensherredømme. Han var en diplomat av den gamle skole, interessert i allianser og europeisk likevekt. Etter freden i Tilsit 1807 ble han avsatt, og ble etter hvert en av lederne for opposisjonen mot krigene i Spania og Russland. På Talleyrands forslag innbød senatet 1814 Ludvig 18 til å vende tilbake. Talleyrand ble igjen utenriksminister, og på Wienkongressen utnyttet han motsetningene mellom seierherrene og fikk Frankrike anerkjent som jevnbyrdig med de øvrige stormakter. Etter De 100 dager ble Talleyrand statsminister, men 1815 måtte han tre tilbake. Samme år ble han opphøyet til hertug av Dino, 1817 til hertug av Talleyrand. Han medvirket til julirevolusjonen 1830 og under «borgerkongedømmet» var han ambassadør i London (1830–35). Talleyrand gjorde en stor innsats for Frankrike og for europeisk fred og likevekt. Hans memoarer ble utgitt 1891–92 (5 bd.) av A. de Broglie.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.