Maurice Denis

Denis vokste opp i utkanten av Paris, og i Louvres samlinger oppdaget han verk av renessansens mestere Fra Angelico og Rafael. Dette vekket hans lidenskap for kunst og fikk en varig påvirkning på hans kommende karriere. Han påbegynte studier ved Académie Julian i Paris i 1888, der han møtte blant andre Pierre Bonnard, Édouard Vuillard og Paul Sérusier. Sammen dannet de Nabisgruppen kort tid etter. De delte en inspirasjon fra de engelske prerafaelittene, japanske tresnittkunstnere og ikke minst Paul Gauguin og Georges Seurat, men videreutviklet disse innflytelsene til en egen stil karakterisert av en todimensjonal flateoppfatning med fokus på harmoniske sammensetninger av linjer og farger.

Denis søkte å uttrykke følelse og mystikk ved en arkaiserende, dekorativt forenklet form. Den bleke og vel avstemte koloritten ga bildene et forfinet og elegisk preg. Han var blant de første kunstnerne som insisterte på flatheten til bildeplanet, men han mente at motivet var like viktig som formspråket. Denis fokuserte særlig på religiøse temaer, noe som skilte ham fra de aller fleste andre avantgarde-kunstnere. Han malte også flere portretter, og spesielt hans kone Marthe var et yndet motiv. Blant hans mest kjente sekulære verker var gruppebildet av Les Nabis, Homage til Cézanne, og hans illustrasjoner til Paul Verlaines diktsamling Sagesse.

Fra midten av 1890-årene ble Denis' stil mer figurativt nøyaktig med en strengere komposisjon, og han nærmet seg gradvis den nyklassisistiske stilen som preget den senere delen av hans karriere. Som en rekke av sin tids kunstnere virket han innen mange områder: grafikk, glassmaleri, teatermaleri, relieff og skulptur. Denis skrev også en rekke kunstbøker, blant annet Les Élèves d'Ingres. De viktigste var likevel Théories og Nouvelles Théories, som har blitt stående igjen som vesentlige kildeskrifter til forståelsen av 1880- og 1890-årenes kunst.

• symbolisme
• kunst i Frankrike