Mathias Enard

Mathias Enard er en fransk oversetter og forfatter. Han mottok i 2015 Goncourt-prisen for romanen Boussole (Kompass). Énard har studert samtidskunst ved l’École du Louvre, og deretter arabisk og persisk ved INALCO i Paris. Etter studiene bodde han lenge forskjellige steder i Midtøsten og i Nord-Afrika (Teheran, Damaskus, Beirut, Kairo og Tunis), og i flere av hans romaner er handlingen lagt nettopp til disse områdene.

Han debuterte i 2003 med romanen La Perfection du tir, som handler om en snikskytter i et borgerkrigsherjet land. Kort tid etter ble han en del av Inculte, et forfatterkollektiv bestående av en rekke franske samtidsforfattere (deriblant Arno Bertina og Maylis de Kerangal). Inculte står blant annet bak utgivelsen av et tidsskrift med samme navn og en rekke fellesutgivelser om litteratur generelt og enkelte utvalgte forfattere. I 2005 utga han Remonter l’Orénoque (Reise oppover Orinoco) og i 2007 Bréviaire des artificiers (Håndbok for artillerister).

Énard fikk sitt gjennombrudd i 2008, med romanen Zone, som han mottok flere viktige litterære priser for, blant annet Prix Décembre og Prix du Livre Inter. Denne romanen består av én eneste lang setning (bare avbrutt av enkelte kapitler fra en bok fortelleren leser), full av assossiasjoner og digresjoner, der fortelleren i løpet av en togreise fra Milano til Roma forteller om sin dystre fortid som etterretningsagent i Algerie og Midtøsten, og som deltaker i krigen i det tidligere Jugoslavia.

For Parle-leur de batailles, de rois et d’éléphants (2010, Fortell dem om slag, konger og elefanter), en fortelling om Michelangelos oppdiktede reise til Konstantinopel i 1506, fikk han Prix Goncourt des lycéens.

Tyvenes gate (originaltittel: Rue des voleurs, 2012) handler om unggutten Lakhdar, som rømmer hjemmefra, og deretter kommer seg fra Marokko, over Gibraltarstredet, til Spania. Hovedhandlingen finner sted under den arabiske våren, og Énard tar for seg temaer som flyktningeproblematikk, religiøs ekstremisme og sosiale problemer i Europa.

I Boussole fra 2015 retter Énard søkelyset mot Orientens kulturelle betydning for Europa. Han benytter seg av et fortellerteknisk grep som likner på det han brukte i Zone, der historien ble fortalt i løpet av en togreise. I Boussole fortelles den i løpet av en natt: Fortelleren, den østerrikske musikkforskeren Franz Ritter, er alvorlig syk, og mens han ligger delvis søvnløs i sengen får leserne et innblikk i hans liv, hans møte med den franske orientalisten Sarah, og hans betraktninger om hvilken viktig rolle Orienten har spilt for europeiske musikere, forfattere og filosofer.