Massimo Taparelli D'Azeglio

Faktaboks

Massimo Taparelli D'Azeglio

marki av Azeglio

Uttale
dadzˈeljå
Født
24. oktober 1798, Torino
Død
15. januar 1866

Massimo Taparelli D'Azeglio var en italiensk politiker, maler og forfatter.

D'Azeglio var en liberal reformator og patriot. Han ble utvist fra Milano for liberal agitasjon i 1846, støttet pave Pius 9s reformarbeid i Roma og kjempet i 1848 mot Østerrike. I perioden 1849–1952 var han ministerpresident (statsminister) i Sardinia-Piemonte under kong Viktor Emanuel 2. Senere støttet han Camillo di Cavour i arbeidet for å samle Italia.

Som forfatter var D'Azeglio sterkt påvirket av sin svigerfar, dikteren Alessandro Manzoni. D'Azeglio skrev romantisk-historiske romaner som Ettore Fieramosca (1833) og Nicolò de' Lapi (1841), som gav næring til den nasjonale reisningen i Italia. Størst betydning har hans politiske skrifter, samlet i Scritti politici e letterari (1872), og hans memoarer, som ble utgitt posthumt i 1867.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg