medier i Venezuela

Etter at Hugo Chávez kom til makten i 1999 ble media i Venezuela svært politisert. Mens de statseide kanalene i stor grad har vært regjeringsvennlig, har flere av de privateide mediene vært sentrale støttespillere for opposisjonen i landet. De store privateeide mediakanalene spilte en sentral rolle i kuppforsøket mot Hugo Chávez i 2002. I senere år har politisk press og oppkjøpsprosesser medført at flere tidligere opposisjonsvennlige mediakanaler, blant annet Globovisión og El Universal, har tonet ned sin regjeringskritiske profil.

I 2007 mistet en av landets eldste fjernsynsstasjoner Radio Caracas Televisión (RCTV) sendelisensens på bakkenettet, noe som utløste omfattende protester og internasjonal oppmerksomhet.

Selv om Venezuelas grunnlov i utgangspunktet sikrer presse- og ytringsfrihet, har akkumulering av statsmakt – først under Hugo Chávez, siden Nicolás Maduro – muliggjort sensur og straffeforfølging av regimekritikere.

Situasjonen for presse og kringkasting endret seg sterkt da president Hugo Chávez kom til makten i 1999. Samtidig som at det ble bygget ut et nettverk av grasrotdrevne mediaflater innen radio og fjernsyn, ble også mange kringkastingslisenser tilbakekalt. I 2005 ble det vedtatt en omstridt presselov, begrunnet med at den skulle hindre upassende skildringer av vold og sex i TV. Loven forbyr også stoff som kan skade nasjonal sikkerhet, og er blitt kritisert som et forsøk på å kneble den regjeringskritiske pressen. En rekke tidligere store og innflytelsesrike aviser som har vært kritiske til presidenten, har falt kraftig i opplag. Den økonomiske krisen i Venezuela har også medført utfordringer med å skaffe materiale til avisproduksjon.

På Reportere uten grensers pressefrihetsindeks er Venezuela rangert som nummer 147 av 180 land (2020).

• Venezuelas samtidshistorie
• Venezuelas litteratur