Tyrkia har rundt 50 dagsaviser. Nesten alle de store Istanbul-avisene trykkes også i Ankara og Izmir, noen også i Adana. Blant de mest seriøse og innflytelsesrike er Milliyet (Nasjonen, grunnlagt 1950) og Cumhuriyet (Republikken, grunnlagt 1924).

De største avisene er Istanbul-avisene Milliyet (opplag ca. 630 000), Sabah (Morgen, grunnlagt 1985, ca. 550 000), Hürriyet (Friheten, grunnlagt 1948, ca. 543 000), og Zaman (Tiden, grunnlagt 1962, ca. 210 000). Zaman ble overtatt av myndighetene i 2016, og netttsiden ble stengt, grunnet avisens tilknytning til predikanten Fetullah Gülens bevegelse. Avisens arkiv av tidligere artikler ble gjort utilgjengelig. Avisen Radikal (opplag 25 000 i 2013) var også innflytelsesrik, men ble lagt ned av eierne i mars 2016. 

Størst i egeerhavsområdet er Izmir-avisen Yeni Asir (Nytt Århundre, grunnlagt 1895, opplag ca. 60 000). Ukeavisen Girgir (Moro, opplag ca. 550 000) er kjent for sin politiske satire.

Tyrkias første avis, Le Spectateur Oriental, ble grunnlagt i Izmir 1821 og var rent franskspråklig. I 1831 bestemte Sultan Mahmut 2 at det skulle utgis en avis på tyrkisk. Den het Takvim-i Vekayi (Begivenhetenes kronikør) og utkom 15-20 ganger i året.

Den første virkelige avis på tyrkisk var Ceride-i Havadis, som ble startet av engelskmannen William Churchill i 1849. I 1860 fulgte nyhetsavisen Tercüman-i Ahval (Begivenhetenes fortolker).

De politiske begivenhetene i landet har spilt en vesentlig rolle for avisenes utvikling. Da republikken ble innført i 1923, førte det til et tilbakeslag for pressen. Innføring av det latinske alfabet i 1928 førte likeledes til nedgang for avisene fordi publikum ikke forstod hva som stod der.

Etter militærkuppet i 1980 ble pressen pålagt streng selvsensur. Myndighetene grep også direkte inn mot aviser og tidsskrifter. Begrensningene av pressefriheten fortsatte også under det sivile styret senere. Det kurdiske spørsmålet, politisk islam og de militæres rolle er svært sensitive emner å ta opp, og reportasjer og uønskede ytringer om disse emnene kan føre til arrestasjon og rettsforfølgelse. Også radio- og fjernsynsstasjoner kan bli suspendert for å behandle disse temaene. Etter at Tyrkia søkte om EU-medlemskap, var behandlingen av pressen noe mer forsiktig.

I AKPs regjeringsperiode har pressefriheten blitt kraftig svekket, grunnet flere faktorer. Den første er medieeieres innskrenking av redaksjonenes frihet. De fleste mediebedriftene eies av store industrikonsern som har interesser av gode relasjoner til myndighetene, særlig i forbindelse med offentlige oppdrag. Dette har ført til at eiere sensurerer sine egne aviser og sier opp redaktører og journalister.

Den andre faktoren er den lave graden av fagorganisering blant journalister (rundt fem prosent). Dette skyldes igjen aggressivt press mot fagorganisering fra eierne. I noen tilfeller har eierne sagt opp hele den journalistiske staben og startet avisen på nytt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.