Massemedier i Storbritannia og Nord-Irland

Den første trykte engelske avisen, The Courant or Weekly News, ble grunnlagt 1622. Før den tid skjedde nyhetsformidlingen hovedsakelig ved hjelp av håndskrevne newsletters eller newspamphlets, små, til dels trykte hefter. Først fra begynnelsen av 1700-tallet kan man tale om en egentlig presse i Storbritannia. Den første dagsavis, The Daily Courant, utkom i 1702, og kort etter startet Daniel Defoe sin Review of the State of the English Nation, som lå på et meget høyt plan. Defoe innførte bl.a. lederartikkelen i britisk presse. Andre aviser av betydning på denne tid var The Examiner, grunnlagt 1710 og redigert av Jonathan Swift, The Tatler, grunnlagt 1709 av Richard Steele og The Spectator, grunnlagt 1711 av Steele og Joseph Addison. En stempelavgift som ble innført 1712, bidrog til å fordyre avisene og hemmet i atskillig grad pressens utvikling på 1700-tallet. I tillegg kom en utbredt korrupsjon, som i høy grad bidrog til å nedsette pressens anseelse. I siste halvdel av 1700-tallet gjorde pressen allikevel betydelige fremskritt og begynte å gjøre seg gjeldende som talerør for den offentlige mening. London-avisene The Public Advertiser (1726), The Morning Chronicle (1769) og The Morning Post (1772) spilte en betydelig rolle i denne utviklingen, som for øvrig hadde sammenheng med den langvarige maktkamp mellom kongemakt og parlament. 1785 startet John Walter The London Daily Universal Register, som fra 1788 fikk navnet The Times, en avis som etter hvert fikk en enestående posisjon både i og utenfor Storbritannia. I løpet av 1800-tallet bidrog flere faktorer til utviklingen av den britiske presse: stigende folkeopplysning, større politisk interesse blant menigmann, bedre kommunikasjoner og ikke minst tekniske fremskritt, først og fremst oppfinnelsen av settemaskinen og rotasjonspressen. Telegrafen ble tatt i bruk av pressen 1845. Skatten på aviser ble opphevet 1855, papirskatten 1861, dermed ble avisene billigere og kom i større opplag. Samtidig ble det innført nye og bedre metoder i journalistikken. I mesteparten av 1800-tallet inntok The Times en dominerende stilling i britisk presse. 1896 startet imidlertid Alfred Harmsworth (den senere Lord Northcliffe) med dagsavisen Daily Mail den såkalte penny press, som nærmest innledet en revolusjon i britisk avisdrift. Alle moderne tekniske hjelpemidler ble tatt i bruk, journalistikken ble «amerikanisert», avisene ble betydelig billigere og utkom i millionopplag.

I begynnelsen av 1900-tallet oppstod en rekke store avisforetagender og truster, ledet av «bladlorder» som Northcliffe og Rothermere, Beaverbrook, Kemsley, Camrose og Iliffe. Flere av disse store avisforetagendene har i tidens løp undergått forandringer; teknologiske endringer og den store veksten i massemedienes omsetning i de siste tiårene av århundret, har ledet til stor konsentrasjon. De fem største avissammenslutningene under ledelse av en organisasjon eller enkeltperson i Storbritannia i dag er: Daily Mail and General Trust (kontrollerer i underkant av 60 aviser), Mirror Group Ltd., News international (et datterselskap av Rupert Murdochs News Corporation Ltd., kontrollerer bl.a. The Sun og The Times), Independent News & Media plc (utgir bl.a. The Independent), og Express Newspapers (eier bl.a. The Daily Express samt magasiner i en rekke land). For å motvirke uheldig maktkonsentrasjon i britisk presse har den statlige monopolkommisjon siden 1965 skullet granske salg av alle aviser med opplag på over 25 000. Ved salg av aviser med opplag på over 500 000 kreves skriftlig godkjennelse fra handelsdepartementet. Siden 1991 har en nydannet Press Complaints Commission med utgangspunkt i et attenpunkts etisk regelverk behandlet klager på pressen.

Typisk for britisk hovedstadspresse er den store forskjellen mellom de seriøse avisenes og populæravisenes journalistikk. De fremste riksdekkende kvalitetsavisene er dagsavisene The Financial Times, The Guardian, The Independent, The Daily Telegraph og The Times, samt søndagsavisene The Observer, The Independent on Sunday, The Sunday Times og The Sunday Telegraph. The Independent ble startet 1986 av en gruppe journalister som brøt ut fra The Times og The Sunday Times etter at de to avisene i 1981 var blitt kjøpt av pressemagnaten Rupert Murdoch. The Independent har det meste av sin levetid slitt med lave opplagstall (2005: 255 600). De viktigste populæravisene, Daily Mirror, The Sun og søndagsavisen News of the World, har derimot noen av de største opplagstall i verden, de to sistnevnte hhv. 3,3 og 3,7 mill. i 2005. Overgangen til trykk i farger (Daily Mirror var først ute i 1988) gav opplagsvekst. Fra midten av 1990-årene har opplagsutviklingen i populæravisene og britisk presse generelt likevel vært negativ. Samtidig har gratisavisen Metro etablert seg i London med et opplag på over én million, og nettavisbruken har som andre steder blitt en stadig sterkere konkurrent til papiravisene.

Innføringen av ny teknologi i avisene i 1980-årene var mer konfliktfylt i Storbritannia enn i de fleste andre land. Aviseierne og det grafiske personalet var ikke i stand til å bli enige. Konflikten nådde sitt klimaks i januar 1986, da mediemagnaten Rupert Murdoch flyttet alle sine aviser (bl.a. The Times) fra Londons tradisjonelle avisgate Fleet Street til Wapping i Londons havneområde hvor man startet produksjon uten bruk av grafisk arbeidskraft. Typografene som aksjonerte, måtte gi seg i februar 1987. I 1986–87 flyttet også de fleste andre store presseorganer bort fra Fleet Street.

Tidligere kunne man i Storbritannia skille mellom de seriøse avisene i bredformat og de mer populære avisene i tabloidformat. I 2005 gikk imidlertid også kvalitetsavisene The Times og The Independent over til tabloidformat og The Guardian gikk over over til berlinerformat.

Det utkommer et stort antall tidsskrifter i Storbritannia, flere av dem, som The Economist, har en stor internasjonal leserkrets. London har hovedkontoret for det store internasjonale nyhetsbyrået Reuters, og Europa-kontorene til de amerikanske nyhetsbyråene Associated Press (AP) og United Press International (UPI).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.