Nyhetsoppleser i Radio Mogadishu av /Albany Associates. CC BY NC ND 2.0

Massemedier i Somalia

Mediebildet i Somalia har vært i sterk endring helt siden 1990-tallet, dels som følge av borgerkrigen og den politiske situasjonen, dels på grunn av de teknologiske endringene. Etter borgerkrigen, som medførte et skifte av regime da president Siad Barre ble styrtet i 1991, er Somalia dels splittet, der to regioner har erklært selvstendighet eller selvstyre: Somaliland og Puntland. Forholdene der er noe forskjellig fra den somaliske republikken for øvrig, også hva gjelder mediesituasjonen.

Somalias mediehistorie stammer fra tida før selvstendigheten i 1960, og en av kringkastingens pionerer, Guglielmo Marconi, som involvert i den første radiovirksomhet i Italiensk Somaliland i 1911; den første slike i Afrika.

Media under Barre

Forut for regimeskiftet i 1991, i regjeringstiden til Siad Barre, som førte en sosisalistisk orientert politikk, var presse- og kringkastingsvirksomheten i Somalia underlagt informasjonsministeriet, og dermed statlig kontroll. Landet hadde inntil fem aviser, men én dominerende dagsavis: Xidigta Oktobar (Oktoberstjernen). Det ble utgitt flere magasiner; også de var statskontrollerte. Det var også et statlig nyhetsbyrå; Somali National News Agency (SONNA).

Det var to statseide radiostasjoner; én i Hargeisa og én i hovedstaden: Radio Mogadishu. Den ble opprinnelig startet av italienerne i 1951. Somalia fikk i 1983 fjernsynsvirksomhet finansiert av Kuwait og De forente arabiske emirater.

Media etter Barre

I et fattig land som Somalia er radio fremdeles det aller viktigste nyhetsmediet. Her gjør en produsent i kanalen Radio Mogadishu klar til sending.
Av /Albany Associates.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Medielandskapet endret seg under og etter krigen. Lenge var det relativt få aktører på grunn av ressurs- og sikkerhetssituasjonen, etter hvert har særlig mange radiostasjoner kommet til.

Radio

Partene i borgerkrigen etablerte raskt egne radiokanaler. Den tidligere statseide Radio Mogadishu ble overtatt av klanlederen Muhammad Aidid. Andre klanledere, Uthman Ato og Ali Mohamed, startet egne stasjoner, også de kalt Radio Mogadishu. Etter at krigen endte, er dette på ny navnet på den statlige, føderale radiostasjonen. Den statlige stasjonen i Hargeisa ble tatt over av opprøre i Somaliland, og sendte som Voice of the Republic of Somaliland.

Radio er den viktigste mediekanalen i Somalia, og det er flere stasjoner i drift, både på kortbølge og – særlig – FM, og både fra hovedstaden (der Radio Shabelle er en av de største) og andre deler av landet, inklusive i Puntland (der Radio Daljir er størst) og Somaliland. Der drives en statlig radiostasjon (Radio Somaliland) som opprinnelig ble etablert i Britisk Somaliland i 1943. Noen få av stasjonene sender delvis på engelsk og arabisk; for øvrig på somali.

TV

Fjernsyn er tilgjengelig i byområdene. Somalia har ett statlig tv-selskap (Somali National Television, SNTV) i Mogadishu, og flere private aktører i flere deler av landet. Den lokale regjeringen i Somaliland står bak Somaliland National TV (SLNTV) i Hargeisa; Puntland TV sender fra Garowe.

Det er også private tv-selskap som sender fra utlandet, blant annet fra Canada, Storbritannia og USA. Enkelte stasjoner, som BBC og Al Jazeera sender også mot Somalia.

Trykte medier

Somalia fikk sine første aviser i kolonitiden, utgitt på italiensk på 1930-tallet. Etter ande verdenskrig ble Corriere della Somalia utgitt på italiensk og engelsk, samt noe på arabisk.

Ved starten av borgerkrigen opphørte all avisutgivelse, men flere ble startet opp på 1990-tallet, og tidlig på 2000-tallet hadde Somalia over et femtitalls aviser; de fleste svært små. Senere har flere aviser blitt økonomisk utkonkurrert av digitale medier så vel som radio og tv.

Internett

Sosiale medier har noe begrenset utbredelse i Somalia, dels på grunn av mangelfull infrastruktur, dels grunnet til dels lavt utdanningsnivå. I urbane områder er internett utbygd, og flere medier bruker dette for sin publisering. Facebook og Twitter er blant de mest brukte sosiale medier.

Pressefrihet

Under krigen var det lite regulering av media. I 2012 trådte en ny, midlertidig grunnlov i kraft, der ytringsfrihet og pressefrihet garanteres. En egen medielov ble vedtatt i 2016. Denne er omstridt, fordi den kan brukes for å begrense pressefriheten. Loven krever at journalister skal ha høyere fagutdanning og må gjennomgå en test for å få arbeidstillatelse; de kan bli pålagt å oppgi kilder til myndighetene, og den gir myndighetene anledning til å blokkere websteder.

På grunn av sikkerhetssituasjonen, ikke minst aktiviteten til jihadister, særlig al-Shabaab, er journalister og medievirksomheter i Somalia utsatt for angrep og overgrep. Også de statlige sikkerhetsstyrkene har stått bak forfølgelse av mediearbeidere, og Somalia regnes som et av verdens fagligste land å arbeide i for journalister.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg