Den nederlandskspråklige presse er meget gammel. I 1605 begynte Abraham Verhoeven i Antwerpen å utgi Nieuwe Tijdingen. Den regnes som verdens første avis, men fikk først i 1621 preg av regelmessig utkommende avis. I 1618 begynte to publikasjoner å utkomme regelmessig, Caspar van Hiltens Courante uyt Italien og Broer Janszoons Tijdingen uyt Verscheyde Quartieren. I 1656 begynte Abraham Casteleyn i Haarlem å utgi Weeckelycke Courante van Europa, som i 1664 fikk navnet Oprechte Haarlemsche Courant. (Dagsavis fra 1847, slått sammen med Haarlems Dagblad 1945, som dermed er Europas eldste eksisterende avis.) Det utviklet seg etter hvert en verdenspresse i stor stil i Nederland. Aviser på fransk fikk stor betydning, ikke minst i Frankrike pga. sensuren der. En tyskspråklig presse fantes i provinsen Limburg, som tidligere var et selvstendig hertugdømme.

På 1800-tallet ble flere av de betydelige avisene opprettet, og en tydelig fremgang i pressens utfoldelse merkes etter 1869, da loven om stempelavgift ble opphevet. Aviser fra denne tiden er bl.a. Algemeen Handelsblad (Amsterdam, 1828), den katolske De Tijd (Amsterdam, 1849), den katolske De Maasbode (Rotterdam, 1868), den liberal-konservative Het Vaderland (Haag, 1869), den uavhengige Haagsche Courant (1883), den katolsk-sosiale Het Centrum (1884) og De Telegraaf (1893). Het Centrums rolle ble senere overtatt av De Volkskrant (1919), som opprinnelig var organ for de katolske fagforeninger.

Etter den annen verdenskrig oppstod en rekke nye aviser av betydning, bl.a. tre tidligere illegale aviser: den uavhengig-sosialistiske Het Parool, den reformerte Trouw og den kommunistiske Waarheid. Andre nye aviser er den sosialistiske Het Vrije Volk og den liberal-konservative Algemeen Dagblad.

De viktigste pressesentre i dag er Amsterdam og Rotterdam. Haag har ikke kunnet hevde seg etter 1960- og 1970-årene, da mange aviser måtte gå inn eller fusjonere med andre. Het Vaderland, med rike politiske og kulturelle tradisjoner, fungerte 1979-83 bare som Haagutgave av Rotterdamavisen Algemeen Dagblad, og ble så nedlagt. Rotterdamavisen De Maasbode, en av mellomkrigstidens mest ansette, gikk i 1959 inn i Amsterdamavisen De Tijd, som igjen måtte gi opp og gå over til ukeavis 1974. Het Vrije Volk hadde i lang tid etter den annen verdenskrig det overlegent høyeste abonnenttall, men gikk sterkt tilbake i 1960-årene.

Nesten alt avissalg i Nederland foregår via abonnement, og det eksisterer praktisk talt ingen løssalgs- eller «sensasjons»-presse. Mot slutten av 1990-årene er det åtte nederlandske dagsaviser som i stor utstrekning blir distribuert over hele landet. Flere av de nasjonale avisene har særskilte regionale utgaver. Størst er De Telegraaf (Amsterdam, opplag 2004: 727 000), Algemeen Dagblad (Rotterdam, 283 000) og De Volkskrant (Amsterdam, 306 000). Andre viktige aviser er NRC Handelsblad (Rotterdam), Trouw (Amsterdam), Haagsche Courant, De Gelderlander (Nijmegen), Nieuwsblad van het Noorden (Groningen), Het Parool (Amsterdam) og De Limburger (Maastricht). Den opinionsdannende ukepresse har solide tradisjoner i Nederland.

Da privat radio ble etablert i 1920-årene, fikk religiøse og politiske organisasjoner ansvar for radiodriften. Fjernsynsvirksomheten, som startet i 1950-årene, ble organisert på samme måte. I dag er det fortsatt ca. 30 kringkastingsorganisasjoner med kulturelle, religiøse eller politiske interesser som disponerer sendetid. Nederlandsk fjernsyn har sendt reklame siden 1967.

I det nederlandske kringkastingssystemet er det to samordnende, offentlige institusjoner med ansvar for å koordinere den nasjonale kringkastingsvirksomheten og sørge for at selskapene med lisens for kringkastingsvirksomhet leverer et komplett og variert programtilbud. De to organene er Nederlandse Programma Stichting (NPS) og Publieke Omroep. Det er ved inngangen til 2005 tre offentlige TV-kananaler, to kommersielle kanaler som sender fra Luxembourg og fire kommersielle, nederlandske kanaler. Landet har også mange lokal-TV-stasjoner. I tillegg inneholder de fleste kabel-TV-pakkene 10 nederlandskspråklige og en rekke utenlandske kanaler. Rundt 90 % av alle nederlendere har tilgang til kabel-TV.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.