Situasjonen for massemedier i Litauen er preget av et visst politisk mangfold, men det er vanskelig for jounalister å kritisk undersøke eierinteresser. Dagsavisene sliter med opplaget, men mange leser nyheter på nett. Folks vaner med å se russisk fjernsyn oppfattes av myndighetene som et problem for landets sikkerhet.

Mens de områdene som seinere skulle bli Litauen lå under tsar-Russland, ble det etter Januaroppstanden i 1863/64 satt i verk harde russifiseringstiltak. Disse var særlig rettet mot det polske, men rammet også de såvidt påbegynte bestrebelsene på å bruke litauisk i skrift. I tråd med russifieringspolitikken var det i perioden 1864-1904 forbudt med aviser satt med annet enn kyrillisk skrift. Litauiske aviser måtte utgis illegalt eller bringes over grensa fra Prøyssen, der det også fantes etnisk litauisk befolkning.

I sovjetperioden kom avisene ut på litauisk, men var kontrollert av kommunistpartiet. Det fantes likevel en viss spredning av illegale litauiske aviser. Særlig viktig var samizdaten «Den katolske kirkes krønike» som kom ut første gang i 1972 og siste gang i 1989, den mest seiglivede av samtlige undergrunnspublikasjoner i Sovjetunionen.

De største dagsavisene i dag (2018) i Litauen er Lietuvos rytas (Litauens Morgen), Vakaro žinios (Kveldsnytt) and Lietuvos žinios (Litauisk Nytt). Opplaget på de tradisjonelle dagsavisene skrumper, men lesing på nett har stor utbredelse. Det finnes egne nettaviser. Mange følger russiske nettsteder. Det polske mindretallet i Litauen har en dagsavis, Kurier Wileński (Vilnuis-kuréren) og radiostasjonen Znad Wilii (Over Neris).

Radiosendinger på litauisk startet i 1926 i Kaunas og i 1927 på polsk i Vilnius, som da lå i Polen. Fjernsynssendinger startet i 1957.

Litauens allmennkringkasting Litauens nasjonale radio og fjernsyn (Lietuvos nacionalinis radijas ir televizija). Den har to landsdekkende fjernsynskanaler og én beregnet på litauisk diaspora samt tre radiokanaler. Det finnes en rekke private fjernsyns- og radiostasjoner.

Rundt 60 prosent av Litauens befolkning behersker russisk flytende. Russisk fjernsyn har derfor vært populært ettersom kvaliteten på underholdningsprogrammene der regnes som høyere enn i litauisk fjernsyn. Som mottiltak ble det i 2017 besluttet å tillate de tre polske kanalene, TVP Info, Kino Polska International og Kino Polska Muzyka International å sende i de delene av Litauen som har etnisk polsk flertall og hvor bruk av russiske massemedier er særlig utbredt.

I Reportere Uten Grensers World Press Freedom Index for 2017 er Litauen klassifisert blant landene med «begrenset pressefrihet» og er på 36 plass av 180 undersøkte land. Det store utbudet av politiske partier av betydning gjør at det er meningspluralisme i trykte medier. Det regnes som et problem at journalistene i praksis står mindre fritt til å kritisere sterke næringslivsinteresser, særlig de som tilbyr reklamepakker. Transparency International har påpekt faren for at EUs informasjonsstøtte til dekning av europeisk integrasjon kan føre til skjevheter i framstillingen.

Litauen har markert seg som en av NATOs og EUs sterkeste kritikere av Russlands utenrikspolitikk, særlig i forbindelse med Ukraina-krisen (2013-2015) og innlemmelsen av Krim-halvøya (2014). Bekymringen for det myndighetene karakteriserer som russisk desinformasjon, førte til at Kommisjonen for massemedier og kringkasting i 2015 og 2016 nedla et tremåneders forbud mot at litauiske kabeloperatører formidler den russiske TV-kanalen RTR Planeta.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.