Faktaboks

Offisielt navn
Lesotho (sotho), Kingdom of Lesotho (engelsk)
Norsk navn
Kongeriket Lesotho
Uttale
lesˈotho
Hovedstad
Maseru
Statsform
Konstitusjonelt monarki
Statsoverhode
Letsie 3
Statsminister
Sam Matekane
Landareal
30 360 km²
Totalareal
30 360 km²
Innbyggertall
2,31 millioner (FN-estimat (FAO), 2022)
Offisielt/offisielle språk
Sesotho, engelsk
Religion
Katolsk og protestantisk kristendom, lokale religioner
Nasjonaldag
4. oktober
Valuta
Loti à 100 lisente
Flagg
Riksvåpen
Lesotho, plassering
Lesotho (mørkegrønt) ligger i Afrika (lysegrønt).
Lesotho, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Lesotho med naboland rundt, kart
Lesotho og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Lesotho (Hovedkart)

Lesotho

Av /Store norske leksikon ※.

Lesotho er et kongedømme i det sørlige Afrika, omgitt av Sør-Afrika på alle kanter.

Landet har i overkant av to millioner innbyggere hvorav de aller fleste tilhører gruppen basotho. Ved siden av sesotho er engelsk landets offisielle språk. Det har bodd folk i dette området i minst 50 000 år. Kongeriket Lesotho oppstod på begynnelsen av 1800-tallet, og ble senere en koloni under Storbritannia.

Lesothos økonomi er, som landets historie, nært knyttet til Sør-Afrikas. Landet eksporterer strøm til nabolandet fra flere store vannkraftverk. Og mange av landets innbyggere er gjestearbeidere i Sør-Afrika. Lesotho er også helt avhengig av å importere mat fra nabolandet.

Lesothos nasjonalsang er Lesotho fatŝe la bontat'a rona («Lesotho, våre fedres land»).

Geografi og miljø

Lesotho

Lesotho er et fjellrikt land og ligger i sin helhet over 1000 moh. Om vinteren faller ofte snø i fjellene. Bildet viser fjellet Blue Mountain i Maluti Mountains.

Av /KF-arkiv ※.
Mohokare
Grenseelven Mohokare skiller den vestlige delen av landet fra nabolandet Sør-Afrika.
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Lesotho består nesten utelukkende av fjell. En grenseelv, Mohokare, skiller den vestlige delen av landet fra Sør-Afrika, med et krysningspunkt ved hovedstaden Maseru. I Sør-Afrika kalles denne elven Oranje. Mot nord og øst ligger Maloti, eller Drakensberg-fjellene. Disse utgjør en naturlig grense mot Sør-Afrika. Det høyeste fjellet i Lesotho er Thabana Ntleneyana, som når 3483 meter over havet.

Mye av Lesotho ligger med en høyde mellom 1000 og 1400 meter over havet, og klimaet er temperert. Det er lite tilgjengelig dyrkbar jord i Lesotho, og de rundt ti prosentene som er det, er under stort press. Husdyrhold og jordbruk har utarmet en del av jorden og det er lite tilgjengelig skog. Videre har de mange store damutbyggingene tatt dyrebar mark.

I fjellene ligger det snø i vintermånedene, som på den sørlige halvkule er juni, juli og august.

Folk og samfunn

Lesothoer samler halm

Mesteparten Lesothos befolkning tilhører folkegruppen sotho (basotho). Bildet viser en mosotho (entall av basotho) som samler halm for å bruke til halmtak.

Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Lesotho er et av de få landene i Afrika basert på én folkegruppe, basothoene. Språket sesotho ligner språk man finner i Sør-Afrika, som tswana, xhosa og zulu. Sesotho er også anerkjent som et av Sør-Afrikas elleve offisielle språk. Rundt 80 prosent av befolkningen er kristne, blant de største menighetene er den anglikanske kirken og den romersk-katolske.

Lesotho er blant de landene i verden der flest lever med HIV/Aids, hele 22 prosent av befolkningen er HIV-positive. Dette gjør at forventet levealder er blant de laveste i verden, bare litt over femti år. Dette gjør også at Lesotho har en svært ung befolkning, om lag halvparten er under 25 år gamle.

Stat og politikk

Lesotho er et konstitusjonelt monarki. Kong Letsie III er det symbolske overhodet. Den politiske makten ligger hos en regjering, og et parlament i Maseru. Lesothos korte politiske historie har vært preget av partiene Basotho National Party (BNP) og Lesotho Congress of Democrats (LCD), som sprang ut av det tidligere Basuto Congress Party (BCP).

Siden 2006 har LCD vært det dominerende partiet, det største opposisjonspartiet har vært All Basotho Convention (ABC). Pakalitha Mosisili fra LCD har vært statsminister i det meste av denne perioden, med unntak av perioden 2012–2015, da Tom Thabane fra ABC var regjeringssjef. Mosisili leder i dag en koalisjonsregjering, hvor LCD er største partiet.

Ved siden av en konge og et parlament, har Lesotho et uavhengig rettssystem, basert på en britisk modell. Ved siden av det formelle rettssystemet eksisterer også et tradisjonelt rettssystem som har som oppgave å løse lokale saker.

Historie

Hulemaleri i Lesotho
Hulemaleri utført av folkegruppen san, i Sehlabathebe nasjonalpark, Lesotho.

Bantu-talende kom til denne delen av det sørlige Afrika rundt 500 år før vår tidsregning. Før det dominerte san-folk fjellene som i dag er Lesotho. Det er antatt at san-folket har vært i området i minst 50 000 år, blant annet har de etterlatt seg hulemalerier.

Under zulu-krigene samlet basothoene seg under kong Moshoeshoe, som grunnla Basutoland. I de kommende tiårene var det ikke lenger zuluene som truet Basutoland, men boere, etterkommere av nederlandske bønder som ekspanderte fra Kapp-kolonien på kontinentets sørspiss. Trusselen fra boerne fikk kong Moshoeshoe til å søke beskyttelse hos britene, og kongedømmet hans ble i 1860-årene et britisk protektorat. Men i 1871 annekterte Kapp-kolonien protektoratet. Etter protester fra Storbritannia ble Basutoland en britisk koloni i 1884.

Etter hvert ble Kapp-kolonien til Sør-Afrika-unionen, og så et selvstendig, men segregert, Sør-Afrika. Basutoland fortsatte som britisk koloni fram til 1966, men nesten all økonomisk aktivitet i landet var knyttet til Sør-Afrika. Da landet ble selvstendig ble Jonathan Lebua fra Basotho National Party (BNP) statsminister. Landet fikk også en ny konge, Moshoeshoe II, og ett nytt navn, Lesotho.

Lesotho ble de fort et tilfluktsted for sørafrikanere på flukt fra det brutale apartheidstyret. Tidlig på 1960-tallet ble flere partier og fagforeninger forbudt i Sør-Afrika, mange antiapartheidsaktivister flyktet da til Lesotho, og videre derfra ut i verden. Den forbudte sørafrikanske frigjøringsbevegelsen African National Congress (ANC) etablerte seg i Maseru. Dette gjorde forholdet mellom de to landene svært spent utover på 1970-tallet. Etter Soweto-opprøret i juni 1976 tilbød Lesotho studenter på flukt utdanning.

En del av flyktningene fikk også militær trening av andre sørafrikanere i eksil. Disse tok seg så igjen tilbake i Sør-Afrika og utførte både sabotasje og angrep på sørafrikansk politi. I 1982 hadde Sør-Afrika fått nok og sendte det første av flere militære raid inn i det lille fjellandet. Mer enn 100 soldater deltok, og 42 mennesker, inkludert tre barn, ble drept.

Lesothos politikk har siden selvstendigheten vært dominert av noen få partier. Ved siden av Lebuas Basotho National Party, hadde Basotho Congress Party betydelig støtte. De ledet på meningsmålingene foran valget i 1970, men Lebua satt grunnloven til side og sendte kongen i eksil. Lebua gjennomførte altså et statskupp. Fire år senere forsøkte BCP å komme tilbake gjennom enda et kupp, men lyktes ikke. Etter hvert dannet medlemmer av BCP Lesotho Liberation Army (LLA), som ble en alliert av de sørafrikanske styrkene som stadig invaderte på jakt etter ANC-medlemmer. Spenningen mellom de to landene kulminerte i 1986, da Sør-Afrika blokkerte alle veier inn og ut av Lesotho, med den umiddelbare effekt at det ble dårlig med mat og forsyninger.

Tjue dager inn i blokaden ble Lebuas regjering avsatt av et militærkupp. Deretter fulgte en turbulent periode, hvor også kongen gikk i eksil, og kom tilbake, før man i 1993 kunne arrangere nye valg. Uroen ga seg imidlertid ikke, etter nye valg i 1998 brøt det ut opptøyer i Maseru, og den regionale samarbeidsorganisasjonen Southern African Development Community (SADC) besluttet å bryte inn og Sør-Afrika sendte tropper for å gjenopprette orden. Siden 1998 har uroen fortsatt i politikken, men uten store omveltninger som tidligere.

Økonomi og næringsliv

Jordbruk er en viktig næringsvei i Lesotho. Rundt halvparten av befolkningen produserer fortsatt en del av maten sin selv. Men karrige jordforhold gjør landet likevel avhengig av å importere matvarer fra Sør-Afrika.

I 1986 startet byggingen av Lesotho Highlands Water Project (LHWP). Prosjektet omfatter fire store dammer, og har som formål både å regulere vanntilførselen og generere strøm til Sør-Afrika. Lesotho har også en liten turistindustri, fjellene er populære blant fotturister, både fra Sør-Afrika og mer langveisfarende. I tillegg har Lesotho en tekstilindustri i Maseru.

Kunnskap og kultur

Lesotho

Skolesystemet i Lesotho er forholdsvis godt utbygd og drives i stor grad av misjonærer. Her fra en barneskole i fjellandsbyen Likalaneng vest i landet.

Av /KF-arkiv ※.

I Lesotho er grunnutdanningen gratis og drives i all hovedsak av tre kristne misjoner (evangelisk, katolsk, anglikansk) etter retningslinjer fra utdanningsdepartementet. 7-årig barneskole er obligatorisk for barn mellom 6 og 13 år. Den videregående skolen er 5-årig (3 + 2 år). Analfabetismen er mindre utbredt i Lesotho enn i en del andre afrikanske land. I 2021 var rundt 20 prosent av den voksne befolkningen analfabeter.

The National University of Lesotho i Roma (34 kilometer sørøst for Maseru), som kan spore sin historie tilbake til 1945, ble opprettet som universitet i 1975. Det har utdannet mange av nabolandenes ledere før det ble mulig å ta høyere utdanning i deres egne hjemland.

Lesothos mest kjente forfatter er Thomas Mofolo (1876- 1948). Hans historiske roman Chaka, om zulu-kongen Shaka Zulu, ble utgitt på sesotho i 1925 og oversatt til engelsk i 1931. I romanen bruker han materiale fra en rik lokal fortellertradisjon. Boka om Shaka Zulu regnes som en av de første moderne afrikanske romanene, og et hovedverk i kontinentets litteraturhistorie. En annen kjent forfatter er Atwell Sidwell Mopeli-Paulus (1913–1994), som skrev om sine erfaringer som soldat i andre verdenskrig og livet som gjestearbeider i Sør-Afrika.

Basothoene er kjent for sitt tradisjonelle håndverk, spesielt tepper og plagg spunnet og vevd av ull, som passer godt til det kalde klimaet.

Avisene i Lesotho er på sesotho eller engelsk. Det statlige Lesotho National Broadcasting Service sender radio- og TV-programmer på sesotho og engelsk siden henholdsvis 1964 og 1988.

Lesotho og Norge

På 1980-tallet var det viktig for Norge å sikre land i sørlige Afrika uavhengighet i forhold til Sør-Afrika, som på den tiden hadde mindretallstyre, eller apartheid. Derfor engasjerte Norge seg i utbyggingen av vannkraftverk. To mindre vannkraftverk, Mantsonyane og Semonkeng, ble bygget ut med norsk hjelp.

Utover 1990-tallet ble den norske støtten til utbygging av vannkraft mindre. Norge fortsatte å gi bistand til Lesotho, blant annet til programmer mot spredning av HIV/Aids. Norge har ikke egen representasjon i Lesotho, men den norske ambassaden i Pretoria, Sør-Afrika, har ansvar for kontakten med Maseru.

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Håkon Arnljot Sukke

I første avsnitt til artikkelen om Lesotho står det at offisielle språk er sotho og engelsk- det må rettes til sesotho og engelsk(jfr. artikkel hvor det er rett skrivemåte)

svarte Ida Scott

Hei! Tusen takk for kommentar. Jeg har nå endra faktaboksen slik at det står sesotho der også. Mvh Ida Scott, redaksjonen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg