Den første avisen, tyskspråklige Rigische Montags (Donnerstags) Ordinari Post-Zeitung (senere Rigische Novellen) ble grunnlagt i 1680 og utkom to ganger i uka, men ble snart stengt ned igjen under Den store nordiske krigen. Avisen ble utgitt på nytt senere på 1700-tallet. Den første latviskspråklige avisen var Latviešu Avīzes (Jelgava), som utkom fra 1822 til 1915. Blant dets redaktører var August Bielenstein.
På 1800- og tidlig 1900-tallet spilte avisene en viktig opinionsdannende rolle i jaunlatvieši (unglatvierne)-bevegelsen og bidro til etableringen av den latviske republikken i 1918. Før inlemmelsen i Sovjetunionen i 1940 var Jaunākās Ziņas (1911-1940) den største og mest innflytelsesrike avisen. Etter innlemmelsen ble mange journalister drept eller undertrykt. Landet ble del av det sovjetiske medielandskapet der avisene ble eid av staten eller statlige organer. Avisene til kommunistpartiet og til den kommunistiske ungdomsbevegelsen, som ble publisert på både latvisk og russisk, ble viktigst.
De første uavhengige og usensurerte avisene i Sovjettiden kom ut i slutten av 1980-årene. I denne perioden, som var preget av perestrojka og uavhengighetsbestrevelser, hadde pressen svært høye lesetall og nøt stor tillit. Etter uavhengigheten ble pressesystemet omstrukturert, og mediene måtte lære seg fort hvordan man overlever i en markedsøkonomi. Produksjonskostnadene økte kraftig, noe som medførte økte utsalgspriser på aviser og tidsskrifter og dermed en kraftig salgsnedgang. I 1994 var det totalt 17 dagsaviser i Latvia, i 2002 var antallet falt til åtte.
I 2008/2009 ble Latvia rammet hardt av finanskrisen. Både medienes reklameinntekter og innbyggernes kjøpekraft sank betydelig. Mediene måtte kutte utgifter: Journalister ble sagt opp eller måtte gå ned i lønn, noen publikasjoner ble innstilt, andre fusjonerte. Regjeringens subvensjoner ble også kuttet betraktelig. Siden 2011 finnes det heller ikke lenger lørdagsaviser siden posten kun leverer aviser på fem dager i uka.
I løpet av seks år, mellom 2007 og 2013, falt det årlige avisopplaget med seksti prosent (47 prosent for latviskspråklige aviser). Ved siden av de tøffe økonomiske betingelsene bidro også smarttelefonens inntok og tilgjengeligheten av digitale nyheter til problemene i pressesektoren. Koronapandemien forverret situasjonen for avismarkedet ytterligere. Aviser ble enten lagt ned, ble heldigitale som nra.lv, den tidligere Neatkarīgā Rīta Avīze, eller har redusert antallet utgivelser.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.