I Latvia finnes to allmennkringkastere (Latvijas Televiīzija, LTV og Latvijas Radio, LR), populære digitale medier (blant annet Delfi, TVNET). Det finnes få nasjonale aviser og en del lokale aviser. På det hjemlige markedet konkurrerer latviske medier ikke bare mot hverandre, men også mot internasjonale medier, særlig fra andre baltiske land. Flertallet av nyhetsmediene publiserer en blanding av kvalitetsjournalistikk, informasjon og underholdning.

Latvia har også et russiskspråklig medietilbud for den russiskspråklige minoriteten. En rekke russiskspråklige journalister og medier har flyttet fra Russland til Latvia på grunn av mangelen på ytringsfrihet i Russland. Dette har ført til diskusjoner om myndighetens uavhengighet fra regjeringen og økt bekymringene rundt vilkårene for russiskspråklige medier i landet.

Mediemangfold, pressefrihet og tillit til mediene

Det latviske mediemangfoldet trues på et middels nivå. Mens truslene mot medienes grunnleggende beskyttelse er små, er de noe høyere med tanke på medienes politiske uavhengighet og enda høyere med tanke på medienes sosiale inkluderingsevne og marketsmanfold. På disse to områdene finnes det flere kritiske faktorer, blant annet den svært mangelfulle beskyttelsen mot hatefulle ytringer og desinformasjon, den høye eierkonsentrasjonen i mediesektoren og den høye eierkonsentrasjonen blant digitale medier der svært mange latviere bruker enten google.com eller sosiale medier (først og fremst Facebook) til nyhetstilgang.

I Reportere uten grensers pressefrihetsindeks ligger Latvia med 83 poeng av 100 mulige på en 16. plass blant 180 land (2023). Blant utfordringene er tilgangen til pålitelig og mangfoldig informasjon, særlig for den russiskspråklige delen av befolkningen.

Tilliten er høyest til allmennkringkasteren, etterfulgt, på en delt andreplass, til aviser og deres nettsteder / YouTube og andre videoplattformer, videre til mennesker man følger på sosiale medier. Mens tilliten til allmennkringkasteren ligger litt over EU-gjennomsnittet, skårer andre tradisjonelle nyhetskilder lavt, og det er heller større tillit til eksempelvis venner og influensere. Generelt er tilliten heller lav, og mange av disse stoler kun én av fem på.

Medieteknologi

92 prosent av alle latviere har internettilgang, litt mer enn EU-gjennomsnittet (2023). Det finnes noen små forskjeller mellom by og bygd.

De aller fleste bruker mobiltelefonen for internettilgang, men seks av ti har også nettbrett eller bærbar datamaskin, og hver tredje har stasjonær PC.

Mediebransjen og -økonomi

Aktører

LTV og LR er aksjeselskap dets andeler eies av staten ved hjelp av det offentlige elektroniske massemedierådet SEPLP. De to allmennkringkastingsselskapene er de mest innflytelsesrike medieorganisasjonene i landet, produserer mest eget innhold, og når nesten alle latviere.

Mange av de kommersielle mediene, særlig i avissektoren, eies fortsatt av enkeltpersoner.

Finansiering

Allmennkringkastingen finansieres over statsbudsjettet. Staten bruker omtrent 0,1 prosent av landets BNP på allmennkringkasting, mindre enn nabolandene Estland og Litauen. LR og LTV har ikke lov å sende reklame, men de kan generere noen inntekter i form av for eksempel utleie av studioer og utstyr.

Staten støtter aviser ved hjelp av en lavere merverdiavgiftssats på 12 prosent, men den er forholdsvis høy sammenliknet med liknende satser i andre EU-land. Dessuten støtter staten utleveringen av abonnementsaviser.

Reklameinntektene er størst innen digitale medier, etterfulgt av TV-reklame, reklame i trykte medier, utendørsreklame og radioreklame. Det er de store internasjonale teknologiselskapene som tjener mest i den digitale sektoren.

Mediebruk og medietilbud

Nyhetskilder

Latvierne er over gjennomsnittlig digitale med tanke på nyhetsbruk. De viktigste nyhetskildene er TV og sosiale medier, etterfulgt av nyhetsnettsteder, videoplattformer og radio. To av ti bruker direktemeldingstjenester, én av ti leser papiravis.

Bruk av videoplattformer til nyhetsformål er høyest i hele EU; bruk av TVen og av papiraviser er derimot blant de laveste. Også bruken av direktemeldingstjenester og sosiale medier er høy i EU-kontekst.

Latvierne er først og fremst interessert i lokale nyheter, etterfulgt av nasjonal politikk, europeiske og internasjonale nyheter og økonomistoff.

Sosiale medier

Blant sosiale medier og direktemeldingstjenester er Facebook mest brukt, etterfulgt av WhatsApp og YouTube. Vesentlig færre bruker Instagram, TikTok, Messenger, Telegram og Twitter / X.

Presse, nettsteder og bøker

Det finnes rundt 150 aviser og over 200 tidsskrifter og ukeblader i landet. Blant disse finnes det to nasjonale latviskspråklige dagsaviserDiena ('Dagen', grunnlagt i 1990; Dienas Mediji) og nasjonal-konservative Latvijas Avīze ('Latvias avis', 1987; Latvijas Mediji). MK-Latvia (Izdevniecības nams Print Media) er landets største russiskspråklige avis som utgis ukentlig. Tabloidavisen Segodnja ('I dag', 1999; Masu mediju-gruppen) er en russiskspråklig dagsavis med røtter tilbake til den kommunistiske ungdomsorganisasjonen.

Blant de viktigste digitale nyhetsplattformene er nyhetsportalene Delfi (Ekspress-gruppen), TVNET (Postimees-gruppen), Jauns (Rīgas Vilņi) og Apollo (Postimees-gruppen), med både en latvisk og en russisk versjon, samt allmennkringkastingens side lsm.lv, som også inneholder et engelsk- og russiskspråklig tilbud. Den russiskspråklige minoriteten bruker lokalt også portaler som Gorod og Chayka (Daugavpils).

I overkant av 2000 bøker med 2,3 til 2,4 millioner eksemplarer publiseres hvert år. Én av tre bøker er oversatt. De aller fleste bøker er på latvisk, men det publiseres også noen på engelsk, russisk og andre språk. Det finnes 1442 biblioteker i landet. Litt mer enn halvparten av bibliotekene er folkebiblioteker, resten tilhører ofte en utdanningsinstituasjon.

TV, radio og strømmetjenester

Allmennkringkasteren LTV har to TV-kanaler, LTV1 og LTV7. Førstnevnte er landets mest sette TV-kanal. På sistnevnte finnes det ikke bare latviskspråklig program, men også russiskspråklig innhold. Strømming tilbys tjenesten via REplay.

TV3-gruppen (All Media Latvia) er den største kommersielle konkurrenten med fem gratis TV-kanaler, to betalkanaler, strømmetjeneste, én radiokanal og internettportal med nyheter og underholdning. Den har størst markedsandel totalt i TV-markedet med populære kanaler som TV3 og TV3 Life.

TV24 (TV Latvija) er en ren nyhetskanal. Telekommunikasjonsselskapet TET tilbyr betal-TV.

Med tanke på videostrømmetjenester er både tjenester av store internasjonale selskaper som Netflix, Disney+ og Amazon Prime samt en rekke nasjonale tjenester. Mens de eldre foretrekker å strømme musikk ved hjelp av YouTube, bruker de yngre i større grad Spotify.

To av tre latviere lytter daglig til radioen.

Historikk

Pressehistorie

Den første avisen, tyskspråklige Rigische Montags (Donnerstags) Ordinari Post-Zeitung (senere Rigische Novellen) ble grunnlagt i 1680 og utkom to ganger i uka, men ble snart stengt ned igjen under Den store nordiske krigen. Avisen ble utgitt på nytt senere på 1700-tallet. Den første latviskspråklige avisen var Latviešu Avīzes (Jelgava), som utkom fra 1822 til 1915. Blant dets redaktører var August Bielenstein.

På 1800- og tidlig 1900-tallet spilte avisene en viktig opinionsdannende rolle i jaunlatvieši (unglatvierne)-bevegelsen og bidro til etableringen av den latviske republikken i 1918. Før inlemmelsen i Sovjetunionen i 1940 var Jaunākās Ziņas (1911-1940) den største og mest innflytelsesrike avisen. Etter innlemmelsen ble mange journalister drept eller undertrykt. Landet ble del av det sovjetiske medielandskapet der avisene ble eid av staten eller statlige organer. Avisene til kommunistpartiet og til den kommunistiske ungdomsbevegelsen, som ble publisert på både latvisk og russisk, ble viktigst.

De første uavhengige og usensurerte avisene i Sovjettiden kom ut i slutten av 1980-årene. I denne perioden, som var preget av perestrojka og uavhengighetsbestrevelser, hadde pressen svært høye lesetall og nøt stor tillit. Etter uavhengigheten ble pressesystemet omstrukturert, og mediene måtte lære seg fort hvordan man overlever i en markedsøkonomi. Produksjonskostnadene økte kraftig, noe som medførte økte utsalgspriser på aviser og tidsskrifter og dermed en kraftig salgsnedgang. I 1994 var det totalt 17 dagsaviser i Latvia, i 2002 var antallet falt til åtte.

I 2008/2009 ble Latvia rammet hardt av finanskrisen. Både medienes reklameinntekter og innbyggernes kjøpekraft sank betydelig. Mediene måtte kutte utgifter: Journalister ble sagt opp eller måtte gå ned i lønn, noen publikasjoner ble innstilt, andre fusjonerte. Regjeringens subvensjoner ble også kuttet betraktelig. Siden 2011 finnes det heller ikke lenger lørdagsaviser siden posten kun leverer aviser på fem dager i uka.

I løpet av seks år, mellom 2007 og 2013, falt det årlige avisopplaget med seksti prosent (47 prosent for latviskspråklige aviser). Ved siden av de tøffe økonomiske betingelsene bidro også smarttelefonens inntok og tilgjengeligheten av digitale nyheter til problemene i pressesektoren. Koronapandemien forverret situasjonen for avismarkedet ytterligere. Aviser ble enten lagt ned, ble heldigitale som nra.lv, den tidligere Neatkarīgā Rīta Avīze, eller har redusert antallet utgivelser.

Radio- og TV-historie

Radiosendinger startet i 1925, og en ny kanal kom i 1948. TV-sendinger begynte i 1954, tidligere enn i Estland og Litauen. I 1974 kom fargefjernsynet.

Kampen om uavhengigheten på slutten av 1980- og tidlig 1990-tallet var en viktig periode i radiohistorien. Da latvierne barrikaderte viktige regjeringsbygninger i januar 1991, spilte radioen en nøkkelrolle i organiseringen og administreringen av den ikke-voldelige motstanden. Menneskene lyttet til radioen dagevis.

Etter uavhengigheten i 1991 ble det åpnet for kommersiell kringkastingsvirksomhet, og en rekke nye radio- og TV-kanaler som Radio Sigulda og Radio SWH kom. I 1993 startet public service-selskapene Latvijas Radio og Latvijas Televizija en tredje radiokanal og en TV-kanal nummer to. Ved inngangen til 2000-tallet var det cirka 25 radiostasjoner og ett privat fjernsynsselskap, Latvian Independent Television (LNT), dannet i 1996, i tillegg til det statlige.

I 2010 gikk Latvia over fra analog til digital TV.

Det statlige kulturkapitalfondet har i samarbeid med kulturdepartementetet innført et program for medier på latgalisk i 2016. Latvijas Radio åpnet et multimedia studio i latgaliske Rēzekne samme år. Det skulle produsere regionalt innhold for alle av LRs kanaler og for nettsidene. Begrunnelsen var at nabolandenes TV-kanaler er fritt tilgjengelige i Latgale og utsetter innbyggerne for partisk informasjon og tolkninger av nasjonale, internasjonale, sosiale og andre prosesser.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Medielandskapet

Statistikk

Historie

Mediemangfold og pressefrihet

Litteratur

  • Janis Chakars, Indra Ekmanis; redaktører (2022): Information Wars in the Baltic States. Russia’s Long Shadow. Palgrave Macmillan Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-030-99987-2
  • Ragne Kõuts-Klemm, Anda Rožukalne & Deimantas Jastramskis (2022): Resilience of national media systems: Baltic media in the global network environment. I: Journal of Baltic Studies, Volume 53, Issue 4. Side 543 til 564. https://doi.org/10.1080/01629778.2022.2103162

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg