Frem til 1890-årene eksisterte det praktisk talt ingen selvstendig innenlandsk presse i Kina. Etter hvert oppstod et meget stort antall småblader, hvorav bare noen ganske få nådde opp i opplag over 100 000. Språklig sett bygde denne pressen på klassisk kinesisk. Ledende blad i perioden frem til slutten av 1940-årene var Shibao i Beijing, Da Gongbao i Tianjin, Zhongyang Ribao i Nanjing og Xin Wenbao i Shanghai. Shanghai hadde i samme periode en rekke blader på fremmede språk, med North China Daily News (1894–1951) som det ledende. Andre blad på engelsk var China Times og The China Press.

Media i Kina har tradisjonelt vært talerør for styresmaktene, og dette kom til uttrykk i sin mest ekstreme form under kulturrevolusjonen 1966–76, da mange aviser ble nedlagt og de resterende fungerte som regjeringens propagandakanaler. I 1980-årene var det en relativt stor grad av åpenhet i massemedia, men denne ble innskrenket etter massakrene på 'Den himmelske freds plass' i 1989. Kinesisk presse er fortsatt (2005) preget av «regjeringsvennlige» reportasjer.

I 2007 var det 1938 aviser og 9468 blader og tidsskrifter i Kina. Hver provins har sin egen dagsavis. De viktigste dagsavisene er Renmin Ribao (Folkets Dagblad, grunnlagt 1948 som hovedorgan for det kinesiske kommunistpartiet, opplag 2007: ca. 3 mill.) og Gongren Ribao (Arbeidernes Dagblad, grunnlagt 1949, opplag ca. 2,5 mill.); Jiefangjun Bao (grunnlagt 1956, opplag 800 000) er organ for Folkets frigjøringshær. Det utkommer også en engelskspråklig dagsavis, kontrollert av kommunistpartiet; China Daily (Zhongguo Ribao, grunnlagt 1981, opplag 300 000). I 2002 ble det for første gang tillatt med utenlandske investeringer i deler av pressen. I 2003 stengte myndighetene 673 ulønnsomme statlige publikasjoner, dette som et ledd i en plan om å få landets aviser til å bli uavhengige av statlig støtte. Fra 1990-årene og fremover har tendensen i kinesisk presse vært en stadig sterkere kommersialisering, noe som imidlertid ikke har innebåret noen større grad av frihet for mediene. Nyhetsbyrået Xinhua (Det nye Kina) er blant de største i verden med korrespondenter i ca. 100 land.

All kringkastingsvirksomhet i Kina er underlagt departementet for radio, film og fjernsyn. Det statlige kringkastingsselskapet China National Radio(CNR, grunnlagt 1945) sender nasjonale programmer på kinesisk, kinesiske dialekter og minoritetsspråk i 6 kanaler. Utenlandsradioen China Radio International (tidligereRadio Beijing, grunnlagt 1941) sender 140 timer per dag på 38 språk, noe som gjør den til en av verdens største radiostasjoner. De første fjernsynssendingene startet i 1958 i Beijing, og det statlige fjernsynsselskapet China Central Television (CCTV) sender i 16 kanaler. Siden 1979 er det tillatt med reklame mellom en del programmer. I 1996 startet CCTV med døgnkontinuerlige sendinger via satellitt. Regjeringen har imidlertid forsøkt å begrense kinesernes adgang til å se utenlandsk satellittfjernsyn, og fra 1994 ble det forbudt for utenlandske selskaper å etablere kabelfjernsyn i Kina. I 2006 var det 267 radiostasjoner og 296 fjernsynsstasjoner i landet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.