Frem til 1890-årene eksisterte det praktisk talt ingen selvstendig innenlandsk presse i Kina. Etter hvert oppstod et meget stort antall småblader, hvorav bare noen ganske få nådde opp i opplag over 100 000. Språklig sett bygde denne pressen på klassisk kinesisk. Ledende blad i perioden frem til slutten av 1940-årene var Shibao i Beijing, Da Gongbao i Tianjin, Zhongyang Ribao i Nanjing og Xin Wenbao i Shanghai. Shanghai hadde i samme periode en rekke blader på fremmede språk, med North China Daily News (1894–1951) som det ledende. Andre blad på engelsk var China Times og The China Press.

Media i Kina har tradisjonelt vært talerør for styresmaktene, og dette kom til uttrykk i sin mest ekstreme form under kulturrevolusjonen 1966–76, da mange aviser ble nedlagt og de resterende fungerte som regjeringens propagandakanaler. I 1980-årene var det en relativt stor grad av åpenhet i massemedia, men denne ble innskrenket etter massakrene på 'Den himmelske freds plass' i 1989. Kinesisk presse er fortsatt (2005) preget av «regjeringsvennlige» reportasjer.

I 2007 var det 1938 aviser og 9468 blader og tidsskrifter i Kina. Hver provins har sin egen dagsavis. De viktigste dagsavisene er Renmin Ribao (Folkets Dagblad, grunnlagt 1948 som hovedorgan for det kinesiske kommunistpartiet, opplag 2007: ca. 3 mill.) og Gongren Ribao (Arbeidernes Dagblad, grunnlagt 1949, opplag ca. 2,5 mill.); Jiefangjun Bao (grunnlagt 1956, opplag 800 000) er organ for Folkets frigjøringshær. Det utkommer også en engelskspråklig dagsavis, kontrollert av kommunistpartiet; China Daily (Zhongguo Ribao, grunnlagt 1981, opplag 300 000). I 2002 ble det for første gang tillatt med utenlandske investeringer i deler av pressen. I 2003 stengte myndighetene 673 ulønnsomme statlige publikasjoner, dette som et ledd i en plan om å få landets aviser til å bli uavhengige av statlig støtte. Fra 1990-årene og fremover har tendensen i kinesisk presse vært en stadig sterkere kommersialisering, noe som imidlertid ikke har innebåret noen større grad av frihet for mediene. Nyhetsbyrået Xinhua (Det nye Kina) er blant de største i verden med korrespondenter i ca. 100 land.

All kringkastingsvirksomhet i Kina er underlagt departementet for radio, film og fjernsyn. Det statlige kringkastingsselskapet China National Radio(CNR, grunnlagt 1945) sender nasjonale programmer på kinesisk, kinesiske dialekter og minoritetsspråk i 6 kanaler. Utenlandsradioen China Radio International (tidligereRadio Beijing, grunnlagt 1941) sender 140 timer per dag på 38 språk, noe som gjør den til en av verdens største radiostasjoner. De første fjernsynssendingene startet i 1958 i Beijing, og det statlige fjernsynsselskapet China Central Television (CCTV) sender i 16 kanaler. Siden 1979 er det tillatt med reklame mellom en del programmer. I 1996 startet CCTV med døgnkontinuerlige sendinger via satellitt. Regjeringen har imidlertid forsøkt å begrense kinesernes adgang til å se utenlandsk satellittfjernsyn, og fra 1994 ble det forbudt for utenlandske selskaper å etablere kabelfjernsyn i Kina. I 2006 var det 267 radiostasjoner og 296 fjernsynsstasjoner i landet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.