Finland har (2008) 49 dagsaviser (hvorav 32 utkommer 7 dager i uken) med et samlet opplag på ca. 2,17 mill. (2007). Den ledende – og i særstilling største – finske avisen er Helsingin Sanomat (opplag 2007: 419 791). Den er også Nordens største avis. Andre store aviser er Helsinki-avisene Ilta-Sanomat (176 531) og Iltalehti (131 150), for øvrig Aamulehti (Tampere, 139 165) og Turun Sanomat, (Turku, 112 419). 10 aviser utkommer på svensk; viktigst blant disse er Hufvudstadsbladet (51 251). Ytterligere 82 aviser med et samlet opplag på 613 533 eksemplarer (2007) utkommer fra to til fire dager i uken.

Dagspressens utvikling. Inntil 1771 var svensk presse enerådende i Finland. Da grunnla akademiske kretser i Åbo (Turku) den første avis på finsk jord, kjent som Åbo Tidningar. Den utkom til 1861. Den strenge sensuren både under det svenske og det russiske styret, sammen med et lisenssystem for avisutgivere fra 1785, hemmet pressens utvikling sterkt gjennom hele 1800-tallet. Likevel oppstod flere mindre aviser av betydning. I 1820 ble det offisielle regjeringsorganet Finlands Allmänna Tidning startet i Helsinki og ble 1832 Finlands første dagsavis, i 1857 fikk den en pendant på finsk, Suomen Julkisia Sanomia, og 1917 ble de slått sammen til et tospråklig offisielt kunngjøringsblad. 1820–31 kom den første banebrytende avis på finsk, Turun Wiikko-Sanomat. Av andre viktige blad i denne perioden kan nevnes Helsingfors Tidningar (1829–66), som 1840–61 ble redigert av Zacharias Topelius, Helsingfors Morgonblad (1832–55), som fra stiftelsen til 1837 hadde Johan Ludvig Runeberg som redaktør, Saima (1844–46), J. V. Snellmans svenskspråklige kamporgan for finskheten, og dens arvtager Suometar (1847–66), grunnlagt av kretsen omkring Snellman.

I 1860-årene skjedde et gjennombrudd i finsk presse, delvis på grunn av den offisielle likestillingen mellom finsk og svensk 1863 og opphevelsen av forhåndssensuren 1865. På denne bakgrunn fremstod Finlands første avis i moderne forstand, den liberale Helsingfors Dagblad (1861–89). Språkpolitiske partidannelser satte sitt preg på den videre utviklingen. I 1869 fikk finskhetsbevegelsen et hovedorgan i Uusi Suometar, som var nær knyttet til kretsen omkring Yrjö Koskinen. Dens svenskspråklige motstykke var Nya Pressen, startet 1882, men dette bladets rolle som den svensktalende minoritets hovedorgan ble snart overtatt av Hufvudstadsbladet, grunnlagt 1864. I 1889 begynte den liberale, ungfinske avisen Päivälehti å utkomme. Den var for frittalende for de russiske myndigheter og ble stanset 1904, men trådte frem igjen etter noen måneder under navnet Helsingin Sanomat, som i de følgende år inntok en sentral plass i kampen for Finlands selvstendighet.

Omkring århundreskiftet begynte partiavisene for alvor å se dagens lys. I 1895 fikk arbeiderbevegelsen sitt første organ Työmies, og 1906 fulgte Centerpartiet etter med Ilkka, utgitt i Vaasa. Den fullstendige pressefriheten som fulgte med Finlands frigjøring 1918, understreket finsk presses karakter av partipresse. Under det nye navnet Uusi Suomi ble Uusi Suometar 1919 hovedorgan for det konservative samlingspartiet. Työmies ble 1918 erstattet av Suomen Sosialidemokraatti, fremdeles det sosialdemokratiske partis ledende avis (fra 2001 under navnet Uutispäivä Demari). Hufvudstadsbladet trådte i 1920-årene frem som hovedorgan for den konservative fløyen av den svenskspråklige minoritetsgruppen, og Helsingin Sanomat fortsatte sin liberale tradisjon, først som talerør for Liberala Folkpartiet, fra 1941 som partipolitisk uavhengig.

Etter den annen verdenskrig oppstod nye partiaviser. Maakansa, fra 1965 Suomenmaa, grunnlagt 1908, overtok fra 1945 Ilkkas rolle som Centerpartiets hovedorgan. Det kommunistiske parti fikk etter legaliseringen 1944 sin egen avis, Työkansan Sanomat, mens folkedemokratene (Demokratiska Förbundet för Finlands Folk) samtidig begynte å utgi Vapaa Sana. Disse to avisene ble 1957 slått sammen til Kansan Uutiset.

Fra 1950 har avistallet også i Finland gått stadig nedover. I 1991 måtte også Uusi Suomi gå inn. Finloand fikk sin første gratis dagsavis, Uutislehti 100 (eid av elektronikkselskapet Sanoma), i 1997 og ble fulgt av Metro to år senere. Disse to avisene, med et samlet opplag på ca. 645 000 i 2007, ble slått sammen til én avis under navnet Metro i 2008.

Uke- og tidsskriftpresse. Størst i den periodiske pressen er ukebladene Seura og Apu og månedsbladene Valitut Palat (finsk utgave av Reader's Digest) og Kotivinkki, alle med opplag over 200 000. Av tidsskrifter kan nevnes Parnasso og Kanava. Nordens eneste nyhetsmagasin, Suomen Kuvalehti har et opplag på over 100 000.

Regulære radiosendinger ble startet 1926 av et privat aksjeselskap, Suomen Yleisradio/Finlands Rundradio (nå Yleisradio, YLE), det ble overtatt av staten 1934. Regelmessige TV-sendinger startet 1957 av YLE og et privat selskap, Mainos-TV/Reklam-TV (nå MTV). Dette blir finansiert med reklame og kjøper sendetid av YLE. En annen kanal som sender via bakkenett ble startet 1964, en tredje (TV 3) 1986 og en fjerde (Fyran) 1997. Det offentlige kringkastingsselskapet Yleisradio (YLE), som sender i to kanaler, fikk i 1990-årene en friere stilling. YLE sender radioprogrammer i fem kanaler, tre på finsk og to på svensk; for øvrig radiosendinger på samisk. Utenlandsprogrammet sender på flere språk og har også ukentlige nyhetssendinger på latin. I 1984 ble det etablert uavhengig nærradio i Finland.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.