Danmark har 36 dagsaviser med et samlet opplag på ca. 1,5 mill. Etter en omfattende avisdød etter den annen verdenskrig er de fleste provinsaviser eneste avis på sitt utgiversted. Blant avisene står den tidligere provinsavisen Morgenavisen Jyllands-Posten (opplag 2002: ca 177 000) i Århus i en særstilling. Den har vokst i opplag og betydning, og med lanseringen av en egen København-utgave 1995 ble den for alvor en riksavis. Avisens fremgang har fortsatt, og den er nå Danmarks største avis. For øvrig dominerer København-pressen blant de store avisene. Byens to store morgenaviser er Politiken (ca. 136 000) og Berlingske Tidende (ca. 141 000). Tabloidpressen med Ekstra Bladet (ca. 117 000) og B. T. (ca. 117 000) nådde opplagstoppen i 1980-årene og har siden hatt kraftig tilbakegang. Bare siden midten av 1990-årene har disse to avisene falt med rundt 50 000 i opplag. I en særstilling står kommentaravisen Information (ca. 20 000).

Dagspressens utvikling. De første tilløp til en dansk presse var 1500- og 1600-tallets flygeblad. Det eldste er datert 1542. Den første avis i egentlig forstand utkom på grunnlag av et kongelig privilegium fra 1666. Det var Anders Bordings Den danske Mercurius, et månedsblad som var skrevet på vers og særlig inneholdt nyheter fra hoffet. Det eksisterte til 1691. Fra 1692 kom Maanedlige Relationer, utgitt av Daniel Paulli. Den egentlige grunnlegger av den danske dagspresse var imidlertid boktrykkeren Joachim Wielandt, som i første halvdel av 1700-tallet utgav hele 6 aviser. Hans privilegium ble 1749 overtatt av E. H. Berling, som utgav Kjøbenhavnske danske Post-Tidender, forløperen for avisen Berlingske Tidende.

Den liberale bevegelse i begynnelsen av 1800-tallet førte til et veldig oppsving for pressen i Danmark, særlig etter at grunnloven 1849 hadde innført pressefrihet. Bevegelsens hovedorgan var Fædrelandet (1839–82), som 1841–81 ble redigert av Carl Ploug og telte ledende nasjonalliberale politikere som Orla Lehmann og D. G. Monrad blant sine medarbeidere. Dens eneste virkelige konkurrent var den utpregede København-avisen Dagbladet (1851–91).

I siste halvdel av 1800-tallet så en rekke nye organer dagens lys, og det er særlig i denne perioden at dansk presse som helhet fikk sitt partipolitiske preg, som den beholdt til 1970-årene. Blant de nye avisene var den populære, konservative Folkets Avis, redigert av Erik Bøgh 1860–77, Venstres Morgenbladet (1873–92), det Radikale Venstres Politiken, som ble grunnlagt av Viggo Hørup og Edvard Brandes 1884, og som fremdeles er en av Danmarks ledende aviser og den sosialdemokratiske Socialisten, grunnlagt 1871 (fra 1874 het den Social-Demokraten, 1959–87 Aktuelt, 1987–97 Det Fri Aktuelt, og 1997–2001, da den ble nedlagt, igjen Aktuelt). Blant disse avisene kom Politiken gjennom en lang årrekke til å spille en særlig fremtredende politisk og litterær rolle, fordi den knyttet mange av samtidens ledende skribenter til seg. Etter at Henrik Cavling 1904 hadde overtatt den redaksjonelle ledelsen, ble avisen omlagt etter amerikansk-influerte prinsipper, og kom på den måten til å virke fornyende på dansk journalistikk som helhet. Også utenfor København vokste det opp en rik presseflora. Forløperen for den var en liten ukeavis som ble startet i Odense 1735, Ugentlige provincial Notifications Liste. Partistridene i annen halvdel av 1800-tallet førte til opprettelsen av en mengde aviser, slik at det ble vanlig med tre og fire organer av forskjellig partifarge innenfor hvert avisområde. Dette forhold bestod til etter den annen verdenskrig. Betydelige provinsaviser er Aarhuus Stiftstidende, Aalborg Stiftstidende og Fyens Stiftstidende (Odense), venstreorganene Vestkysten (Esbjerg) og Fyns Amts Avis (Svendborg). Tidligere ble også den partipolitisk uavhengige Jyllands-Posten (Århus) regnet til disse, men den må nå regnes til riksavisene.

Under den tyske okkupasjon 1940–45 ble dansk presse gjenstand for streng kontroll, men den slapp tvangstrykking av nazistisk propaganda og tvangsinnsetting av nazistiske redaktører. Den kunne derfor mellom linjene gi uttrykk for nasjonale synspunkter, en mulighet som ble utnyttet i rikt monn. Likevel var det behov for en illegal presse, og dette behovet økte etter hvert som krigen utviklet seg. Den første illegale avisen var Land og Folk, som ble utgitt av Danmarks Kommunistiske parti fra juni 1941; den fortsatte å utkomme etter krigen som dette partis hovedorgan, og hadde på det meste et opplag på ca. 30 000. Etter Sovjetunionens innmarsj i Ungarn 1956 sank opplaget kraftig, og etter kommunismens sammenbrudd 1989, gikk den inn. En annen ledende illegal avis var Information, som ble startet høsten 1943 og ble en sentral for spredning av usensurerte nyheter fra Danmark både til den øvrige illegale pressen og til utlandet. Også den fortsatte å utkomme etter frigjøringen, og er i motsetning til Land og Folk fremdeles høyst levende. Den illegale avisen med størst spredning var imidlertid Frit Danmark. Den sendte ut sine første numre i april 1942 og bygde på et samarbeid mellom alle politiske grupper fra de konservative til kommunistene.

De første 25–30 årene etter 1945 førte til radikale endringer i dansk presses struktur. Tendensen gikk i retning av få og store aviser som var mer eller mindre enerådende innenfor sitt område. Årsakene var først og fremst de sterkt stigende omkostningene ved avisproduksjonen og de bedrede kommunikasjoner. Resultatet ble at av de 125 fullt selvstendige dagsavisene som fantes ved frigjøringen, falt over halvparten som ofre for avisdøden.

Selv om det totale daglige opplag for de organer som overlevde, holdt seg noenlunde konstant, vakte utviklingen bekymring innen pressen og i det politiske liv. Danmark har likevel ikke innført noen form for produksjonstilskudd til aviser, men bidrar bl.a. med finansieringsordninger til investeringer. I 2000 kjøpte Orkla Media A.S Det Berlingske Officin, og overtok dermed de to store avisene Berlingske Tidende og B.T. I 2003 fusjonerte Politiken og Jyllands-Posten i driftsaksjeselskabet JP/Politikens Hus A/S. Avisene opprettholder dog fortsatt full redaksjonell uavhengighet, garantert av Politiken Fonden og Jylland-Postens Fond.

I 2001 utkom de første reklamefinansierte gratisavisene, og med et samlet opplag på 500 000 (2005) utgjør de en betydelig trussel mot abonnements- og løssalgsavisene.

Tidsskriftpressens utvikling i Danmark har gått noenlunde parallelt med avisenes. De første tidsskriftene kom alt på 1600-tallet. Det første danske litterære tidsskrift var boktrykkeren Joachim Wielands Nye Tidender om lærde Sager (1720–1836). Omkring 1800 fikk den danske tidsskriftpressen et moderne preg, en utvikling hvor Johan Ludvig Heiberg var en foregangsmann med sin Flyvende Post (1827–37). Det satiriske blad Corsaren, redigert av M. A. Goldschmidt 1840–46, hadde innflytelse også i Norge. I annen halvdel av 1800-tallet utkom en lang rekke betydningsfulle politiske og litterære blader som Goldschmidts Nord og Syd og brødrene Brandes' Det 19. Aarhundrede. En særlig viktig rolle spilte Tilskueren (1884–1939), som var talerør for Georg Brandes.

Av ukebladene er Familie Journalen (ca. 235 000), Hjemmet (ca. 197 000) og Se og Hør (ca. 195 000) de største. Disse har, i likhet med tabloidpressen, merket konkurransen fra fjernsynet og hatt opplagsnedgang siden 1980-årene. 

De første forsøk med lydkringkasting fant sted 1922. De statseide DR Radio og DR TV (tidligere Danmarks Radio) hadde fra opprettelsen 1925 og frem til 1980-årene monopol på kringkasting i Danmark. DR Radio har fire radiokanaler, DR TV to fjernsynskanaler (regulære sendinger siden 1954), én landbasert og én satellittkanal. I tillegg drives utstrakt regional virksomhet (9 lokalradiokanaler). I 2000 ble Radiohuset og TV-Byen, DRs tilholdssted, solgt. DR fortsatte som leietaker i de gamle bygningene, til man kunne flytte til et nytt multimediahus i Ørestaden, planlagt ferdig i 2005.

Etter forsøksperioder 1974–77 og fra 1983 ble det i 1988 innført permanent adgang til uavhengig, reklamefinansiert lokalradio og lokalfjernsyn i Danmark. Særlig lokalfjernsynet (f.eks. Københavnsområdets Kanal 2, etablert 1984) har oppnådd stor popularitet.

I 1988 ble det uavhengige, riksdekkende TV 2 startet, med hovedkontor i Odense. TV 2 samarbeider med en rekke regionale fjernsynsselskaper og er finansiert dels ved reklame, dels ved lisensinntekter. Et stort antall dansker får inn sendinger fra satellittfjernsynskanaler. Viktigst blant disse er Viasat Broadcasting/TV 3, som opprettet en egen kanal for Danmark i 1990. I 1997 ble TvDanmark etablert, en kommersiell kanal eid av amerikanske SBS. I TvDanmarks nettverkssystem deltar lokale tv-stasjoner. De sender siden opprettelsen av en søsterkanal i 2000 på to kanaler. I alt har ca. 50 operatører lisens for lokal TV-formidling.

Utregnet etter andel av den totale fjernsynsbruken blant voksne over 13 år er forholdet mellom de største fjernsynskanalene slik (2003): TV 2 ca. 37 %, DR TV ca. 34 %, TV 3 ca. 9 % og TvDanmark ca. 6 %.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.