Bulgaria har lav pressefrihet og lav tillit til mediene i europeisk sammenheng.

Landet har to allmennkringkasterne BNR (Bălgarsko Nationalno Radio) og BNT (Bălgarska Nationalna Televizija). Disse har en svak stilling sammenliknet med allmennkringkasterne i andre europeiske land. De er sterkt avhengige av statlige subsidier, noe som øker trykket på dem med tanke på programminnholdet.

De aller fleste printmediene og digitale mediene i Bulgaria er ikke lønnsomme og trenger penger fra eierne. De eies gjerne av strategiske årsaker for å kunne utøve politisk eller økonomisk innflytelse. Samtidig blir noen aviser mer og mer til rene nettsteder, mens andre legges komplett ned. Antallet aviser har gått ned fra 540 aviser i 1990 til 191 i 2022.

EU og andre internasjonale organisasjoner prøver å bidra til en forbedring av situasjonen, for eksempel i form av innføring av EU-regelverk som European Media Freedom Act (EMFA) og internasjonale prosjekter som BROD (Bulgarian-Romanian Observatory of Digital Media). Dette samarbeidsprosjekt mellom flere internasjonale organisasjoner skal kjempe mot desinformasjon i Bulgaria og Romania.

Mediemangfold

Mediemangfoldet er sterkt truet i Bulgaria. Truslene er store både med tanke på medienes politiske uavhengighet, sosiale inkludering og markedsmangfoldet.

Verst er truslene mot markedsmangfoldet med høy konsentrasjon av medier hos enkelte (ofte oligarkiske) eiere som i tillegg utøver innflytelse på journalistene og det redaksjonelle innholdet. Den sosiale inkluderingen er truet på alle områder, for eksempel er minoriteter utilstrekkelig representert i mediene, og når de representeres, kan dette forsterke negative stereotypier. Bulgaria skårer i EU også lavest med tanke på digitale ferdigheter. Nesten like store er truslene mot medienes politiske uavhengighet, der blant annet redaktørene kan ansettes og sies opp av politiske årsaker. Dette gjelder også for allmennkringkasteren.

Pressefrihet og tillit til mediene

Bulgaria har dårlig pressefrihet i europeisk kontekst. I 2023 fikk landet 63 poeng av 100 mulige på pressefrihetsindeksen laget av Reportere uten grenser og havnet på en 71. plass av 180 land.

Bulgarerne har lav tillit til mediene sine med tanke på nyhetsformidling sammenlignet med de andre europeiske landene. Best kommer allmenkringkasterens radio- og TV-nyhetene ut, men selv disse har ikke en gang seks av ti bulgarer tillit til.

Bulgaria er et av EUs fattigste og mest korrupte land. Landets demokratiske tilstand gjenspeiles i mediesektoren. Siden 2008 har den opplevd en negativ utvikling, noe som blant annet har ført til at EU-parlamentet i 2020 har vedtatt en resolusjon om rettsstaten og grunnleggende rettigheter i Bulgaria hvori det har uttrykt 'dyp bekymring over den alvorlige forverringen av mediefrihet i Bulgaria det siste tiåret' og oppfordret regjeringen om å bedre ivareta journalistenes grunnleggende beskyttelse.

Annenhver journalist har opplevd press utenfra. Selvsensur blant journalister er et velkjent problem; i det siste har de også vært utsatt for hatefulle ytringer og trusler på nett samt strategiske rettssaker for å skremme dem. Politiet kan utøve press mot journalister, for eksempel for å få dem til å nevne kilder. Lave lønninger bidrar dessuten til at journalister kan se seg nødt til å bytte jobb.

Medieteknikk

80 prosent av befolkningen bruker internettet ifølge Eurostat, den laveste andelen i hele EU (2023). 89 prosent av husholdningene har nå internettilgang; økningen siden 2010 er den høyeste i hele EU. Smarttelefonen er den med stor avstand mest vanlige måten for å gå på nettet. Langt ifra alle har tilgang til bærbar eller stasjonær PC. Det finnes forskjeller mellom internettilgangen i byene og på landet.

Mediebransjen og -økonomi

Konserner

TV- og radio-markedet beherskes først og fremst av serbiske United Group og tsjekkiske PPF Group. Mens United Group eier telekommunikasjonsselskapet Vivacom, TV-kanaler, nettsteder, aviser og radiokanaler, eier PPF via firmaet CME TV-kanaler, radiokanaler og telekommunikasjonsselskapet Yettel (tidligere Telenor Bulgaria).

Markedsandelene til allmenkringkasteren, som er kronisk underfinansiert og går med underskudd, er lave i europeisk kontekst. I teorien skal BNT finaniseres via lisensavgift, men den har aldri blitt innført. Praktisk talt er både BNT og BNR sterkt avhengige av statlige overføringer, i tillegg til at de har noen få inntekter fra reklame.

Største aktør på det sterkt fragmenterte radiomarkedet er Radioplay Media Group.

Den største aktøren i printsektoren er Mediyna Grupa Bulgaria. SBB Media og Attica Eva Media utgir tidsskrifter og ukeblader.

Reklame

Reklameinntekter generes først og fremst på TV og online. Utendørsreklarme, radio, aviser og kinoreklame spiller en uvesentlig rolle. Med tanke på reklameinntekter fra nettet er Google (inklusive Youtube) og Meta (Facebook) med stor avstand størst.

Regjeringen blander seg inn i mediesektoren i form av statlig reklame: Reklamemidler tildeles kun til samarbeidsvillige selskaper. Også EU-midler tiltenkt kommunikasjonen i offisielle EU-programmer skal ha blitt brukt på denne måten i flere år.

Mediebruk og medietilbud

Nyhetskilder

Bulgarernes viktigste nyhetskilder er TV-nyhetene til de kommersielle kanalene Nova og bTV, både på TV og på nettet. Når bulgarerne er på nettet, får de oftest nyheter med seg som deles på sosiale medier, men nesten like mange går også direkte til nyhetskildene.

Bulgarerne interesserer seg mest for lokale nyheter, etterfulgt av nasjonal politikk, europeiske og internasjonale nyheter, finansielle og økonomiske nyheter samt vitenskap og teknologi.

Sosiale medier

Mest brukt blant sosiale medier og messengertjenester er Facebook, etterfulgt av chattjenesten Viber, Youtube og Messenger. Med større avstand følger Instagram, TikTok, WhatsApp, Telegram og LinkedIn.

Presse og bøker

Papiraviser spiller en ganske ubetydelig rolle i Bulgaria - det totale avisopplaget ligger ved i overkant av 100 000 eksemplarer, og kun 25 aviser utgis som dagsavis (2022). Større aviser er blant annet tabloidavisen 24 Tsjasa ('24 timer', Mediyna Grupa Bulgaria), Telegraf (United Group) og Trud . Landet har også en mengde tidsskrifter og ukeblader. I 2022 ble omtrent 10 500 bøker med et totalopplag på 4,6 millioner bøker publisert i landet. De fleste bøkene var vitenskapelig litteratur, etterfulgt av skjønnlitteratur for voksne. Sammenlagt var mer enn halvparten av bøkene fra disse to kategoriene. Landet har et godt utbygget bibliotekssystem med nesten 4000 biblioteker hvorav de fleste er såkalte tsjitalisjta , et type folkebibliotek i en offentlig kulturbygning.

TV, radio og strømmetjenester

BNT har fire kanaler. Store private kanaler er Nova TV (United Grou) og bTV (PPF Group) som har langt høyere seertall enn allmennkringkasteren.

Siden TV-mediet spiller en spesielt stor rolle i i nyhetsformidlingen, er det også det mest utsatte mediet for politiske påvirkningsforsøk. Politikerne har lov å eie medier, og det eksisterer TV-kanaler som eies av partier.

Hver tredje har abonnement for betal-TV. Fire av ti betaler for satellitt-TV, og én av fire betaler for kabel-TV. Med tanke på strømming er Youtube størst, etterfulgt at HBOMax og Netflix.

Det finnes 48 radiokanaler i Bulgaria. De fire største er Veselina (United Group), BNR Horizont, N-Joy (PPF Group) og Radio 1 (Radioplay Media). Allmennkringkasteren BNRs utenlandssendinger sendes på 11 språk. DAB+-radio testes siden 2020.

Musikkstrømming er sterkt økende, med Spotify som største aktør.

Historikk

De offentlige radio- og fjernsynsselskapene BNR og BNT ble grunnlagt i henholdsvis 1929 og i 1959.

Under kommunistenes styre (1944–1990) var pressen ensrettet, og den største avisen var partiorganet Rabotnitsjesko Delo ('Arbeiderens sak'), med et opplag på over 600 000. I 1990 ble den omgjort til sosialistpartiets avis, og fortsatte i 1990-årene å være en viktig avis, nå under navnet Duma. Presselovene i Bulgaria ble liberalisert i 1990, og en rekke nye, uavhengige aviser ble startet i årene som fulgte.

Private radiostasjoner kom i drift i 1992, og i 1994 startet den første private fjernsynskanalen i Bulgaria, Nova Televizija.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Raycheva, Lilia (2009): Mass Media Developments in Bulgaria. I: Czepek, Andrea; Hellwig, Melanie og Nowak, Eva (redaktører): Press freedom and pluralism in Europe: concepts and conditions. Bristol: Intellect. Side 165 til 176. Les artikkelen i Internet Archive
  • Spassov, Orlin (2019): Public Service Media in Bulgaria. Lack of Sustainability. I: A Pillar of Democracyon Shaky Ground. Public Service Media in South East Europe. Utgitt av Fabijanić, Darija og Sittig, Hendrik. Konrad-Adenauer-Stiftung Media Programme South East Europe. Side 69 til 92. Les artikkelen her
  • Spassov, Orlin (2021): The Bulgarian media in three decades: What happened and what didn’t. I: Daskalova, Nikoleta og Sittig, Hendrik (redaktører): Three decades later. The media in South East Europe after 1989. Konrad-Adenauer-Stiftung Media Programme South East Europe. Side 69 til 95. Les artikkelen her
  • Stefanov, Ruslan; Velcheva, Boryana og Georgiev, Goran (2023): Disinformation, Propaganda and Fake News in Bulgaria. I: Blurring the Truth. Disinformation in Southeast Europe. Utgitt av Nehring, Christopher og Sittig, Hendrik. Konrad-Adenauer-Stiftung Media Programme Southeast Europe. Side 71 til 94. Les artikkelen her
  • Trifonova Prica, Lada (2022): Between a rock and a hard place: continued struggle of media and journalism in Bulgaria's media system. I: Iordanidou, Sofia og Dagoula, Chrysi, (redaktører): 6+1 Proposals for journalism. Safeguarding the field in the digital era. Bristol: Intellect. Side 90 til 104. Les artikkelen her

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg