medier i Bahrain

Fram til 1971, da Bahrain ble selvstendig, var landet et britisk protektorat. De første mediene ble startet under britisk styre. Den første avisen var Jaridat al-Bahrain, som ble utgitt i årene 1939–1944. Landets eldste avis som fortsatt kommer ut ble etablert langt senere, i 1976: Akhbar al-Khaleej. Den første radiostasjon ble etablert av britene i 1940, som en motvekt mot nazistisk-vennlige programmer fra andre stasjoner i regionen under andre verdenskrig: Bahrain Broadcasting Station. Denne sendte til 1945. I 1955 startet Radio Bahrain som en offisiell radiostasjon.

Med selvstendigheten i 1971 endret mediesituasjonen seg blant annet ved at en statlig kringkaster, Bahrain Radio and Television Corporation (BRTC), ble opprettet. Deretter startet også fjernsyn, med de første sendinger i 1973.

Bahrain har tre arabiskspråklige dagsaviser. Akhbar al-Khaleej er den største, fulgt av Al-Ayam og Al-Bilad. Alle tre er privat eid, men nært knyttet til myndighetene. To av disse har en engelskspråklig søsterutgave: Akhbar al-Khaleej med Gulf Daily News; al-Ayam med Daily Tribune. Alle utkommer i hovedstaden Manama. Det utgis også aviser på malayalam, for den store gruppen gjestearbeidere fra India. I 2002 fikk en opposisjonell aktør, Mansoor al-Jamri, tillatelse til å utgi en frittstående avis, al-Wasat. Dette var et ledd i å framvise større pressefrihet, etter at medielovene var liberalisert i 2002, men i 2017 ble den forbudt av myndighetene, etter først å ha blitt stengt i 2015.

Det statlige kringskastingsselskapet BRTC opererer seks nasjonale tv-nettverk. Utenlandske satellittstasjoner er også et tilbud, og særlig al-Jazeera (Qatar) og al-Arabiya (Saudi-Arabia) er sentrale for nyhetstilgangen. En privat satellittstasjon som i 2015 begynte å sende fra Manama, al-Arab TV, ble stengt bare timer etter åpning, under påskudd at den manglet de nødvendige tillatelser. En opposisjonell stasjon, LuaLua TV, opererer fra London. Al-Maaref er en privat, religiøs satellittstasjon, etablert i 2007.

I tillegg til flere statlige radiostasjoner opererer en privat, rettet mot gjestearbeidere fra India: Voice FM. Bahrain er base for USAs femte marineflåte, og American Forces Network Bahrain sender gjennom internett programmer myntet på denne styrken. Den første private radiostasjonen, Sawt al-Ghad, ble i 2006 stengt av myndighetene for å ha overtrådt regulatoriske bestemmelser.

Det finnes mange nettbaserte publikasjoner, inklusive Bahrain Mirror og Bahrain Online. Også menneskerettighetsgruppen Bahrain Center for Human Rights bidrar til nyhetsbildet gjennom sine nettkanaler.

Bahrain har en moderne telekommunikasjonssektor, og så godt som hele befolkningen er koblet til internett. Sosiale medier er utbredt, med Facebook som den viktigste kanalen, som over halvparten av befolkningen er registrert på. Også sosiale medier, og ikke minst bloggere, blir fulgt av myndighetene.

Som i andre land hvor det var opprør under Den arabiske våren, ble sosiale medier også i Bahrain brukt til å spre informasjon og for å mobilisere til deltakelse i demonstasjoner. Særlig skal Bahrains sjiaer (som utgjør et flertall, mens den herskende eliten er sunnier) har brukt sosiale medier.

Bahrain har, særlig etter opprøret i 2011–2012, strammet inn på menneskerettighetene; derunder ytrings- og pressefriheten. Bruken av internett er kontrollert og til dels overvåket av myndighetene, blant annet ved periodevis å redusere hastigheten på nettverket.

• Bahrains historie
• Bahrains samtidshistorie
• Opprøret i Bahrain 2011–2012