I etterkant av valgseieren i 2010 har Viktor Orbán og hans Fidesz-parti begynt å ta kontroll over store deler av det ungarske medielandskapet. Det er estimert at regjeringen kontrollerer nesten hele radiomarkedet , halvparten av kveldsnyhetsprogrammer på TV , en tredjedel av nyhetsnettsteder, halvparten av de nasjonale dagsavisene , alle regionale aviser samt en femtedel av ukepressen (2020).

Det av Fidesz-regjeringen utnevnte medierådet har stor makt og kan vilkårlig inndra eller blokkere kringkastingslisenser til kritiske røster. Samtidig kan konkurransemyndigheten tillate fusjoner av store regjeringsvennlige medieselskap, men blokkere fusjoner med tanke på uavhengige medier. Orbán kan dessuten gjennomføre juridisk tvilsomme planer ved å erklære at saker er av 'nasjonal strategisk interesse' for å for eksempel beskytte 'ungarsk språk, kultur og identitet'. Allmennkringkasteren, paraplyorganisasjonen MTVA, brukes av regjeringen til propagandaformål. Regjeringen bidrar selv i stor grad til produksjonen av desinformasjon. I tillegg spres også desinformasjon som samsvarer med offisielle russiske narrativer. Desinformasjon kombineres i de av regjeringen kontrollerte mediene ofte med ærekrenkelse av politikere og andre offentlige personer. Journalister har blitt overvåket ved hjelp av spionprogramvare som kun regjeringer og etterretningstjenester har tilgang til, og uavhengige nettsteder må regne med cyberangrep.

Etter valgseieren i 2022 har regjeringen lagt ned flere tradisjonelle printmedier samt en TV-kanal, noe som kan tolkes på flere måter: både som et økonomisk tiltak i finansielt vanskelige tider, men også som et fokusskift mot sosiale medier, ikke minst Facebook, som blir stadig viktigere.

Tradisjonelt har Fidesz-regjeringen og dens allierte prøvd å påvirke ungarskspråklige minoriteter i nabolandene Serbia, Romania og Slovakia ved hjelp av mediestøtte. Denne støtten kuttes nå delvis eller helt, også dette i tråd med fokusskiftet. I tillegg finnes det ungarsk innflytelse i mediesektorene i Slovenia og Nord-Makedonia.

Mediemangfold, pressefrihet og tillit til mediene

Mediemangfoldet trues ifølge studien Media Pluralism Monitor 2022 særlig med tanke på markedsmangfoldet og medienes politiske uavhengighet, i noe mindre grad også med tanke på medienes sosiale inklusivitet.

Ifølge Reportere uten grenser havner Ungarn med 63 poeng av 100 mulige på en 72. plass (av 180 land) på deres pressefrihetsindeks i 2023. Dette er sammen med Bulgaria og Hellas blant de laveste verdiene i en EU-kontekst. I 2021 ble Orbán dessuten som eneste europeer satt på Reportere uten grensers liste over pressefrihetens fiender.

Ungarernes tillit til mediene er svært lav og er den laveste i hele EU. Mest tillit har de til nettsteder inklusive blogger og podkaster samt venner og bekjente på sosiale medier. På andreplassen kommer offentlig TV og radio som bare én av fire har tillit til.

Medieteknikk

Ifølge Eurostat har 92 prosent av ungarerne internettilgang (2023). Det finnes forskjeller mellom by og bygd. De aller fleste bruker smarttelefoner for å koble seg til nettet, men seks av ti har også nettbrett eller bærbar, og én av tre har en stasjonær PC.

Mediebransjen og -økonomi

Aktører

MTVA, det statlige fond for medietjenester og -støtte, omfatter både tidligere Magyar Televízió (MTV), det nasjonale fjernsynsselskapet med fem kanaler (M1 til M5), kanalene Duna TV og Duna World, opprinnelig åpnet som satellitt-TV for ungarskspråklige minoriteter i andre land, radiokringkasteren Magyar Rádió (MR) samt nyhetsbyrået Magyar Távirati Iroda (MTI).

Stiftelsen KESMA består av nesten 500 medier, både TV-kanaler, alle kommersielle nasjonale radiokanaler, nyhetsportaler på internett og aviser, ikke minst alle regionale aviser. Praktisk talt har staten kontrollen over KESMA. Sentraliseringen av mediene skal bidra til å drive dem mer effektivt. Noen få medieselskaper, for eksempel TV2-gruppen, eies av privatpersoner med tett tilknytning til Viktor Orbán og regjeringen uten å ha blitt del av KESMA.

Det finnes tre store uavhengige medieaktører i landet: luxembourgiske RTL Group, som eies av Bertelsmann, Central Media Group, som eies av den ungarske milliardæren Zoltán Varga, og sveitsiske Ringier AG.

Finansiering

Staten bruker enorme summer på reklame for å holde mediemaskineriet i gang. Tre av fire medier er helt eller delvis avhengige av statlig reklame. Samtidig gir dette statlig kontrollerte medier et stort konkurransefortrinn overfor kritiske medier som ikke mottar denne type reklamefinansiering.

På den andre siden kan private firmaer frykte sanksjoner fra regjeringen i tilfelle de kjøper reklameplasser i de uavhengige mediene. Uavhengige medier som mottar finansiell støtte fra utlandet, utsettes for svertekampanjer der de anklages for å tjene 'utenlandske interesser'.

Det er uvanlig å betale for nettbaserte nyheter i Ungarn.

Mediebruk og medietilbud

Nyhetskilder

TV er fortsatt det viktigste mediet for å få tak i nyheter, tett etterfulgt av sosiale medier og nettsteder. Radio og videoplattformer spiller en viss rolle, messengertjenester, podkaster og papiraviser en heller liten. Når ungarerne er online, leser de først og fremst nyheter som dukker opp på sosiale medier framfor å gå direkte til nettstedene eller bruker nyhetsportaler.

Blant enkelte nyhetskilder er den regimekritiske TV-kanalen RTL mest brukt. Den har halvparten av befolkningen tillit til.

Ungarerne er mest interessert i europeiske / internasjonale nyheter, etterfulgt av lokale nyheter, finans- og økonominyheter og nasjonal politikk. Sammenliknet med andre europeiske land er interessen lav, og ikke en gang halvparten interesserer seg for de internasjonale nyhetene.

Sosiale medier

Svært mange ungarer (83 prosent, den høyeste verdien i EU) har Facebook. Ellers er Youtube og Messenger populære. Færre bruker Instagram, TikTok, Viber, WhatsApp, Twitter / X, Telegram og Snapchat.

Presse, nettsteder og bøker

Lesning av nyheter på nyhetsportaler er svært utbredd. Ungarns største nettportal Index.hu ble kjøpt av en regjeringsvennlig oligark i 2020. Origo.hu (KESMA) er en annen store portal med tilknytning til regjeringen. Blant uavhengige nettsteder er 24.hu (Central Media Group), Telex.hu (eies av de ansatte) og 444.hu (Magyar Jeti).

Som i mange andre land har papiravislesningen opplevd en sterk tilbakegang i Ungarn de siste årene. Blant printavisene er tabloidavisen Blikk (Ringier) størst, etterfulgt av regionalavisen Kisalföld (KESMA). Praktisk talt alle dagsaviser bortsett fra Blikk er mer eller mindre knyttet til Orbán. Heti Világgazdaság (HVG) er et populært ukentlig tidsskrift som halvparten av befolkningen stoler på.

Firmaet Mediaworks (KESMA) og andre regjeringsvennlige selskaper eier de fleste trykkeriene. Uavhengige aviser kan være nødt til å trykke avisene i utlandet, og deres reportere får eventuelt ikke delta i regjeringens pressekonferanser.

Siden Mediaworks (KESMA) også er ansvarlig for distribusjonen av papiravisene, har staten tilgang til informasjonen over hvem som abonnerer på hvilke papiraviser.

Fidesz-regjeringen ønsker også kontroll over bokmarkedet, både i form av oppkjøp av forlag, men også ved lovendringer som gjør det for eksempel nødvendig å selge bøker med LGBTQ+-karakterer i plastikk. Etter overtakelsen av forlaget og bokhandelkjeden Libri i 2023 er staten den største aktøren i bokmarkedet. Forfatterforeningen regnes også som regjeringsvennlig. Bokmarkedet er i vekst, med i underkant av 18 000 bøker som publiseres hvert år. Det finnes omtrent 3 300 biblioteker i landet med litt over én million lånere.

TV, radio og strømmetjenester

Siden 2015 er Duna TV den viktigste statlige kanalen. Den tidligere første kanalen M1 fungerer i dag som ren nyhetskanal, og de andre M-kanalene henvender seg til forskjellige nisjegrupper. De viktigste private kanalene er ATV, Hír TV (KESMA), TV2 og RTL (RTL Group). De to siste er størst blant alle kanaler.

Mer enn halvparten av ungarerne lytter daglig til radioen. Viktige radiokanaler i landet er private Retro Rádió (KESMA) og Rádió 1 (KESMA) samt statlige Kossuth Rádió. Samtidig bør man være klar over at en tredjedel av alle internettbrukere lytter minst en gang i uka til radio på nett, noe som betyr at de kan lytte til radiokanaler som ikke kontrolleres av regjeringen. I 2020 ble DAB+-radio lagt ned i Ungarn.

Ved siden av ungarsk brukes også engelsk, rumensk, slovakisk, serbisk, tysk, kroatisk og en rekke andre språk til en viss grad på radio og – i enda mindre grad – på TV.

Så å si alle de store internasjonale videostrømmetjenestene som Netflix, HBO Max, Disney+ og musikkstrømmetjenestene som Spotify og iTunes er tilgjengelige i Ungarn. Fire av ti ungarer strømmer regelmessig filmer og serier. Færre strømmer musikk. Interessen for både musikk- og videostrømming er økende.

Historikk

Ungarn har i løpet av de siste 100 årene opplevd en rekke forskjellige regimer og makthavere som har pleid å instrumentalisere mediene for å styrke sin egen posisjon. Tradisjonelt har pressefrihet stått svakt, og vilkårene for utviklingen av en profesjonell journalistikk har vært dårlige.

Det ungarske radioselskapet Magyar Rádió har historie tilbake til 1924. Den første kommersielle radiostasjon, Radio Danubius, ble etablert i 1986.

Regelmessige fjernsynssendinger begynte i 1957. Siden 1980-årene ble det bygd ut kabelnett som gav en stadig økende andel av befolkningen anledning til å ta imot kabel- og satellittfjernsyn. Etter 1989 begynte privatiseringen av pressen.

I første halvdel av 1990-årene, etter avviklingen av det kommunistiske styret, var forholdet mellom myndighetene og massemediene et alvorlig politisk konfliktspørsmål. I 1996 ble den statlige kringkasteren en allmennkringkaster.

Siden Viktor Orbáns valgseier i 2010 har hans parti og allierte bygget om det ungarske medielandskapet i en svært avansert koordinert prosess ved hjelp av både juridiske, regulatoriske og økonomiske tiltak som mangler sidestykke i en EU-kontekst og som har inspirert politikere i andre land som Polen. Blant annet ble de tre allmennkringkastere og nyhetsbyrået sammenslått i en fond for medietjenester og -støtte (Médiaszolgáltatás-támogató és Vagyonkezelő Alap, MTVA) i 2011. Ledelsesposisjonene ble besatt med delegater fra medierådet. Orbáns allierte kjøpte svært mange av de private medieselskapene, sa opp journalistene og sørget for at redaktørene fulgte en regjeringsvennlig linje.

I 2018 ble så nesten 500 medieselskaper som ble eid av Orbán-vennlige oligarker overført gratis til det nye regjeringsvennlige konglomeratet Den sentraleuropeiske presse- og mediestiftelsen (Közép-Európai Sajtó és Média Alapítvány, KESMA).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Artikler

Statistikk

Litteratur

  • Bajomi-Lázár, Péter (2012): The Party Colonisation of the Media: The Case of Hungary. I: East European Politics & Societies. Nummer 27, side 69 til 89. Ber forfatteren om artikkelen i Research Gate
  • Battorfy, Attila (2019): Hungary: A Country on the Path towards an Authoritarian Media System. I: Media, Freedom of Speech, and Democracy in the EU and Beyond. Utgitt av Angelos Giannakopoulos. The S. Daniel Abraham Center for International and Regional Studies, Tel Aviv University. Side 31 til 47. Les artikkelen her
  • Bátorfy, Attila og Ágnes Urbán (2019): State advertising as an instrument of transformation of the media market in Hungary. I: East European Politics. Årgang 36, nummer 1, side 44 til 65. Les artikkelen her
  • Urbán, Ágnes, Gábor Polyák og Zsófia Szász (2017): Hungary: Media Transformation Derailed. I: Péter Bajomi-Lázár(redaktør): Media in Third-Wave Democracies. Southern and Central/Eastern Europe in a Comparative Perspective, side 136 til 163. Budapest og Paris: L’Harmattan

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg