Redningsarbeid
Fra redningsarbeidet etter massedrapet på Utøya.
Av /NTB.
Overlevende kjøres inn til fastlandet etter angrepet.
/NTB.
Leting etter savnede
Søking etter savnede i vannet, 23. juli 2011.
Av /NTB.

Massedrapet på Utøya var det andre av to terrorangrep som rammet Norge 22. juli 2011. Begge terrorhandlingene ble utført av Anders Behring Breivik.

Utøya i Hole kommune gjennomførte Breivik en massakre som krevde 69 menneskeliv. 33 mennesker ble påført livstruende eller alvorlig fysisk skade. Flere hundre ungdommer var i akutt fare og ble utsatt for en enorm psykisk belastning.

De aller fleste som ble rammet var ungdommer tilhørende Arbeidspartiets ungdomsorganisasjon AUF.

Hendelsesforløp

Fredag 22. juli klokken 15.17 parkerte Breivik en hvit varebil lastet med en gjødselbombe i regjeringskvartalet i Oslo. Bomben eksploderte klokken 15.25. Åtte personer ble drept momentant, mange ble skadet og bomben forårsaket store materielle ødeleggelser.

Mens alles oppmerksomhet var rettet mot katastrofen i regjeringskvartalet i Oslo sentrum, kjørte gjerningsmannen en Fiat Doblo fra Oslo til Utøya i Hole kommune der Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjonen, AUF, avholdt sin årlige sommerleir.

Breivik hadde montert blålys på dashbordet i bilen, og sa til AUF-vakten på stedet at han var fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og skulle foreta en rutinekontroll på Utøya etter bombeeksplosjonen i Oslo. Breivik var ikledd en falsk politiuniform, og viste fram et falskt tjenestebevis.

Litt før klokken fem kjørte AUFs ferge MS Thorbjørn fra land mot Utøya med Breivik om bord. Denne ettermiddagen oppholdt det seg 564 personer på øya.

Klokken 17.17 gikk Breivik i land på Utøya. Politiet har anslått at de første skuddene falt ca. 17.21. Monica Bøsei, daglig leder for AUFs virksomhet på Utøya, og Trond Berntsen, ansatt i politiet og innleid som sivil vaktmann, ble terroristens første ofre.

Kort tid etter skuddene brøt det ut panikk på Utøya der ungdommene forsøkte å flykte eller gjemme seg, mens gjerningsmannen gikk fra sted til sted på øya og skjøt etter mennesker. Vitner har forklart hvordan mange av ungdommene ble lurt av mannen som utga seg for å være fra politiet. Han vinket dem til seg, og skjøt dem. Mange flyktet ved å svømme over til fastlandet, en distanse på mer enn 550 meter i kaldt vann. Mer enn 200 ble berget opp av vannet av småbåter, hovedsakelig ført av sivile fritidsbåteiere som satte seg selv i fare for å hjelpe ungdommene.

Andre klarte å gjemme seg innendørs, i buskene og under fjellhyller. Noen spilte døde og ble liggende stille blant drepte og sårede kamerater. Mange hadde mobiltelefon og ringte sine nærmeste og nødetater for å be om hjelp. Det ble også spredd nød- og varselmeldinger fra flere ungdommer på sosiale medier.

Siste offer på Utøya ble 16 år gamle Andrine Bakkene Espeland fra Sarpsborg.

Anders Behring Breivik ble pågrepet på Utøya av politiets beredskapstropp klokken 18.34. Han hadde da kastet våpnene fra seg og stod med armene hevet over hodet. Klokken 18.36 ble det gitt følgende varsel over politisambandet: «Gjerningsmann er pågrepet. Flere skadde og drepte. Vi trenger evakuering med helikopter fort.»

Breivik ble varetektsfengslet etter et lukket fengslingsmøte i Oslo tingrett, siktet etter terrorbestemmelsen i straffeloven, paragraf 147a. Han erkjente alle faktiske forhold i siktelsen.

Redningsaksjon

Redningsarbeid
Store deler av redningsarbeidet etter massedrapet på Utøya ble ledet fra denne basen ved Storøya i Tyrifjorden.
Av /NTB.

Da gjerningsmannen ble pågrepet, var en av de største redningsaksjonene i Norge i full gang. Flere hundre ungdommer ble evakuert fra Utøya i de neste timene. Den første ambulansen var blitt utkalt til Utøya 17.26 og snart ble et stort antall ambulanser kalt til stedet. Likevel gikk det halvannen time før ambulansene begynte å frakte skadde ungdommer til sykehus.

Årsaken var blant annet kommunikasjonssvikt og uklarheter rundt hvorvidt den såkalte landsida tilhørende Utøya, der den nærmeste veien går, var et sikkert oppmøtested. I mellomtiden fortsatte frivillige å plukke ungdommer opp fra sjøen og hjelpe dem i land.

Fra 18.40 ble bryggeområdet klarert og ambulansene rykket fram. 12 hardt skadde pasienter ble fraktet direkte til Ullevål universitetssykehus. Ytterligere 43 skadde pasienter ble fraktet i ambulanser til sykehusene i Ringerike, Drammen og Bærum – samt Oslo Legevakt.

I Hole kommune ble det opprettet et pårørendesenter på Sundvolden Hotel. Hit kom overlevende og deres nærmeste. Da omfanget av massakren ble klart, kom også statsråder, sentrale politikere i Arbeiderpartiet og kongefamilien til senteret for å gi sin støtte til de som var rammet.

Ofre

Sundvolden Hotel
Pårørende og overlevende etter massedrapet på Utøya ble innkvartert på Sundvolden Hotel. Foto dagen etter terrorangrepene.
Av /NTB.

I løpet av fredag 22. juli ble 69 mennesker drept på Utøya eller i vannet utenfor. De fleste ble drept av skuddsalver fra to våpen som ble rettet mot dem av Anders Behring Breivik.

33 av de døde var under 18 år, de to yngste 14 år.

Politiaksjon

Politiaksjonen på Utøya har fått kritikk for at det tok så lang tid fra meldingen om skytingen på Utøya ble mottatt til politiet kom til øya.

22. juli-kommisjonen påpekte i sin gjennomgang av politiaksjonen at politiet raskt mobiliserte en stor aksjonsstyrke til landsiden ved Utøya. Men samhandlingen var, ifølge kommisjonen, ikke god nok. De skriver at «politiet greide ikke å nyttiggjøre seg de sivile båtressursene som var tilgjengelige, tidlig nok. Dette førte til at politiet ankom til øya senere enn de ellers kunne ha gjort» (side 110).

Kommisjonen beskriver manglende ledelse og koordinering som et hovedproblem ved aksjonen, og at kommunikasjonsproblemer gjorde at «ressursene ikke fant hverandre» (side 142). Ifølge rapporten ble politiaksjonen forsinket og vanskeliggjort av mangel på velfungerende sambandsutstyr og lav bemanning på operasjonssentralen.

Markeringer

Pårørende la ned blomster og tente lys på brygga ved Utvika Camping for ofrene etter massakren på Utøya, 24. juli 2011.
/NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Etter at omfanget av terrorhandlingene fredag 22. juli ble kjent, var Norge en nasjon i sorg. Det ble TV-overført en minnegudstjeneste fra Oslo domkirke søndag 24. august. Dagen etter ble det avholdt minnemarkeringer over hele landet. På Rådhusplassen i Oslo samlet anslagsvis 200 000 personer seg i en rosemarkering der statsminister Jens Stoltenberg, kronprins Haakon Magnus og Oslos ordfører Fabian Stang deltok.

Søndag 21. august ble det avholdt en nasjonal minnemarkering i Oslo Spektrum.

Les mer i Store norske leksikon

Kilder

Hendelsesforløpet i artikkelen er basert på:

  • Rapport fra 22. juli-kommisjonen. (NOU 2012:14). Oslo : Departementenes servicesenter. Informasjonsforvaltning. Les rapporten
  • Olav Njølstad, som satt i kommisjonens sekretariat, har lest igjennom framstilling av hendelsesforløpet.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg