maskinstrikk

Strikkemaskiner kan strikke mer eller mindre ferdige plagg og plaggdeler, eller produsere metervare som så klippes og sys til plagg.

Flatstrikkemaskiner strikker kun frem og tilbake og kan brukes til å strikke metervare eller flate plaggdeler. Rundstrikkemaskiner strikker som navnet tilsier rundt og rundt og er velegnet for å strikke strømper, eller større runde plaggdeler.

Moderne strikkemaskiner kan også strikke ferdige plagg, dette kalles «whole garment», og gjør at de mest tid- og kunnskapskrevende håndverksprosessene der plaggdeler monteres ikke lenger blir nødvendig.

Tettheten og tykkelsen på nålene i maskinen avgjør strikkefastheten, men også hvor tykt garn maskinen kan strikke med. Gauge er et engelsk mål på tettheten av nålene.

I maskinstrikking skiller man mellom veftstrikking og varpstrikking.

Som i håndstrikk brukes det en rekke ulike masker i maskinstrikk.

Single jersey er glattstrikk med rettmaskene på den ene siden og vrangmaskene på den andre. Single jersey fremstilles på én nålrekke og kalles derfor også enkeltstrikket jersey. Stoffet er elastisk i tverretningen og har en tendens til krølle seg inn på kanten.

Rib er vertikale rader av vrange og rette masker, det samme som vrangbord. Den blir fremstilt på to motstående nålrekker, en dobbeltseng. Stoffet er elastisk i tverretningen.

Interlock er et dobbeltstrikket stoff som har lik for- og bakside, oftest en glatt overflate med rette masker. Stoffet kan også kalles double jersey. Det strikkes på to nålrekker som arbeider vekselsvis. Interlock er tett, men mindre elastisk.

Strikket frotté har et ekstra trådsystem som danner løkker. Det er dermed et tykkere stoff, med en eller to sider som gir mye isolasjon fordi det er plass til mye luft mellom løkkene.

Strikket velur lages som strikket frotté, men løkkene er skåret opp slik at det danner korte trådender.

Piké er et småmønstret stoff med forhøyninger og fordypninger. Det fremstilles som en veksling mellom glattstrikking og interlock. Bindingen brukes for eksempel i poloskjorter.

Strikkede stoffer krøller mindre enn vevde stoffer ved bruk og vask, og er også mer tøyelige og elastiske. Dimensjonsstabiliteten, altså hvor godt stoffet eller plagget holder sin opprinnelige form, er vanligvis dårligere for strikkede stoffer, bortsett fra stoffer fremstilt av garn av syntetiske fibrer i faste og tette bindinger. Det betyr at det fortere blir merker etter bruk, slik som «knær» eller «albuer», i strikkede plagg enn i vevde.

Som følge av både billigere fremstillingsmåte og funksjonelle fordeler når det gjelder krølling og komfort har strikkede stoffer overtatt en god del bruksformål som tidligere utelukkende var forbeholdt vevde stoffer. Denne utviklingen har resultert i at produksjonsvolumet av strikkede stoffer har økt jevnt siden strikkede plagg ble vanlige på begynnelsen av 1900-tallet og ikke minst i i 1960- og 1970-årene.

En viktig grunn til maskinstrikkingens popularitet er fremveksten av ferdigvareindustiren. Med mer tøyelige stoffer er det enklere å lage plagg som passer til flere. Vevde stoffer og tettsittende klær krever mer tilpassing til den enkelte.

Den første strikkemaskinen, Knitting frame (også kalt Stocking frame), ble oppfunnet i 1589 av William Lee. Det var en ren håndmaskin, hvor man i tillegg brukte pedaler omtrent som en vevstol. Selv om det skjedde en viss utvikling av denne, skjedde det lite på strikkemaskinfronten før på midten av 1800-tallet. Da ble det gjort en del viktige oppfinnelser som satte fart i utviklingen av vår tids helmekaniserte strikkemaskiner. De fleste epokegjørende oppfinnelser på strikkemaskinen gjort mellom 1850 og 1900. Ved hjelp av ny teknologi har patentene fra den tiden blitt utviklet og forbedret, men mange av elementene på dagens strikkemaskin kjenner man igjen fra den tiden.

Strikkemaskinene var de første tekstilmaskinene som tok i bruk moderne elektronikk og datateknikk, til nålestyring for mønsterstrikking i begynnelsen av 1970-årene, og senere til styring av andre funksjoner. Dagens whole garment-maskiner omtales av og til som 3D-printere.

• strikking
• strikkingens historie