Masjed-e Imam-moskeen, moské i Esfahan, Iran. Moskeen som tidligere ble kalt kongemoskeen, Masjed-e-Sjah, markerer det arkitektoniske høydepunktet under sjah Abbas I, som fikk den oppført slik at den avsluttet den sentrale plassen i Esfahan. Moskeen har fire minareter og en stor kuppel. Den er særlig kjent for sin overdådige og fantasifulle dekor, utført i såkalte haft rang-keramiske fliser. Noen kilder hevder at byggingen av moskeen startet rundt 1590, mens andre hevder at sjah Abbas selv la ned grunnsteinen i 1611. Ali Reza, kjent som den store kalligraf, og den som utførte inskripsjonene på moskeen, har datert inngangsportalen til 1616, men arbeidene var da antakelig ikke ferdige, da det skal ha gjenstått en del arbeider i 1630. Moskeens arkitekt var Ostad Abu'l-Qasim. Det er anslått at bygningsmurene består av 18 millioner murstein og at den er dekket med 472 500 keramikkfliser. Senere moskeer som bl.a. Masjed-e-Hakim er enten påvirket av seldsjuk-forbilder eller europeisk arkitektur, slik som Masjed-e-Sayyed fra 1800-tallet. Den store kuppelen på Madrasa Mader-e-Shah, den kongelige teologiske koranskolen, som ble gjort ferdig mot slutten av safavid-perioden, i 1714, er påvirket av Masjed-e Imam-moskeen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.