Mascha Kaléko

Mascha Kaléko ble født som Golda Malka Aufen i Chrzanów i en jødisk familie i Galicija. I 1914 flyttet familien til Tyskland, hvor hun vokste opp. Etter avsluttet skolegang arbeidet hun i den jødiske menigheten i Berlin. I 1928 giftet hun seg med hebraiskfilologen Saul Kaléko (1897–1971). Ekteparet skilte seg i 1937, og Mascha Kaléko giftet seg med komponisten og dirigenten Chemjo Vinaver (1895–1973). Da nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland, forverret arbeids- og levevilkårene seg for ekteparet. I 1938 emigrerte de til USA. Fra 1960 og fram til hun døde levde Mascha Kaléko i Israel, avbrutt av flere lengre opphold i Tyskland og i Sveits.

I 1929 fikk Mascha Kaléko sine første dikt på trykk i tidsskrift og aviser. Hennes debutbok var diktsamlingen Das lyrische Stenogrammheft (1933), året etter fulgte Kleines Lesebuch für Große (1934). Som for andre forfattere i perioden som i tysk litteraturhistorieskriving kalles for Ny saklighet («Neue Sachlichkeit») skrev hun om den vanlige mann og kvinne i storbyen Berlin, om deres små og store gleder og om deres hverdag både på jobb og på fritiden, men hun tematiserte også sosiale forskjeller. Både i form og innhold minner diktene og de korte prosaskissene om hennes samtidige forfatterkolleger og forbilder Erich Kästner og Kurt Tucholsky, men Kalékos dikt står helt klart på egne ben og har en umiskjennelig tone gjennom blant annet utstrakt bruk av Berlindialekt, dagligtale og en kombinasjon av melankoli og ironi.

I eksil i USA savnet Kaléko Berlin-miljøet som dannet bakgrunnen for hennes tidlige produksjon, og tekstene hennes reflekterer i økende grad eksilsituasjonen og hjemlengselen etter det Berlin hvor hun hadde levd og som nå ikke eksisterte mer. Hun publiserte enkeltstående dikt i det tyskspråklige eksiltidsskriftet Aufbau, og først i 1945 kom hennes neste bok, Verse für Zeitgenossen, som har et langt tydeligere politisk bakteppe enn hennes tidlige dikt.

I den siste delen av forfatterskapet, særlig det hun skrev etter at hun bosatte seg i Israel, trer den melankolske tonen i forgrunnen: Verse in Dur und Moll (1967), Das himmelgraue Poesiealbum der Mascha Kaléko (1968) og Hat alles seine zwei Schattenseiten (1973). En rekke dikt, prosaskisser og brev har blitt utgitt posthumt, blant annet In meinen Träumen läutet es Sturm. Gedichte und Epigramme aus dem Nachlaß (1977) og Sei klug und halte dich an Wunder. Gedanken über das Leben (2013).

Kaléko skrev også dikt for barn: Die Papagei, die Mamagei und andere komische Tiere (1961), Wie’s auf dem Mond zugeht for barn (1971) og Träume, die auf Reisen führen (utgitt posthumt 2016).

Kalékos første diktsamlinger var svært populære i sin samtid. Hun skrev brukslyrikk i ordets beste forstand: dikt som når ut til et stort publikum, som blir både kjøpt og lest. Das lyrische Stenogrammheft er en av de bestselgende tyskspråklige diktsamlingene noensinne. Etter den nasjonalsosialistiske valgseieren i 1933 ble verket svartelistet i Tyskland. Etter 1945 oppstod raskt ny interesse for forfatterskapet. Først vegret Kaléko seg mot nye utgaver i Tyskland, men entusiasmen hun møtte under en leseturné i Tyskland i 1955 fikk henne til å endre mening. Fra 1955 kom nye opplag av diktsamlingene, i første rekke på det vesttyske markedet. Fra slutten av 1970-tallet økte interessen ytterligere. Forfatterskapet, inkludert brev, har kommet ut i flere nye utgaver. I 2012 kom det ut en verkutgave i fire bind. Det fins foreløpig kun få biografier om Kalekó, men forfatterskapet er i økende grad gjenstand for forskning.

Mange av Kalékos dikt er tonesatt og innspilt av blant annet Martin Christoph Redel (født i 1947): Nirgendland. Sieben Lieder auf Gedichte von Mascha Kaléko für Mezzosopran und Klavier op. 87 (2016) og Dota Kehr (født i 1979) i albumet Mascha Kaléko (2020). Andre artister som har framført Kaléko er Hanne Wieder (1925–1990), Reiner Bieldfeldt (født i 1964) og Rebekka Ziegler (født i 1991).

• Tysklands litteratur

• Mascha Kaléko i databasen FemBio (Frauen.Biographieforschung)
• Mascha Kaléko i Deutsche Biographie