Karibene, som opprinnelig befolket øya, kalte den Madiana (Blomsterøya), som gav opphavet til det nåværende forfranskede navnet. Columbus ankom øya i 1502, men spanierne viste aldri videre interesse. Først i 1635 etablerte franskmannen d'Esnambuc en bosetning som i 1658 allerede utgjorde ca. 5000 personer. Karib-befolkningen bukket raskt under, og afrikanske slaver ble innført for å arbeide på sukkerplantasjene. I 1674 ble øya formelt del av den franske kronen. Martinique ble gjentatte ganger angrepet av briter og nederlendere. Britene okkuperte øya mellom 1794 og 1802 og igjen fra 1809 til 1814, da fransk herredømme ble gjenetablert. Slaveriet ble opphevet i 1848, noe som førte til immigrasjon av indiske og kinesiske arbeidere. I 1902 hadde vulkanen Montagne Pelée et voldsomt utbrudd, som fullstendig ødela den daværende hovedstaden Saint-Pierre og tok livet av ca. 30 000 mennesker. Siden 1946 har øya hatt status som fransk oversjøisk departement, og innførte dermed euro som valuta i 2002. Tross turismen har Martinique siden slutten av 1970-årene hatt høy arbeidsledighet og en betydelig utvandring til Frankrike. Økonomiske overføringer fra Paris har gitt øya en høy levestandard etter karibiske forhold – og medført at kravet om full uavhengighet, som tidvis blusser opp, ikke har fått særlig oppslutning i befolkningen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.