Martin Kukučín, slovakisk forfatter; en av realismens store mestere i slovakisk litteratur. Foruten i sitt hjemland bodde han i lengre perioder i Praha (der han fullførte sine medisinstudier), Kroatia, Argentina og Chile. Han skrev språklig kultivert, frodig og stemningsfull prosa. I 1883 begynte han å publisere humoristiske fortellinger fra bondemiljø, men snart kom han til å fokusere også på de dypere konflikter i sin samtid. Dette ser man i slike ypperlige lengre noveller som Den uoppvåknede (1886), Når onkelen fra Chochol'ov dør (1890) eller Dies irae (1893). Novellen Opptegnelser fra det dystre huset (1893), fra Praha-miljøet, er en rystende studie av mennesker i forfall.

1894–1907 bodde Kukučín på den dalmatiske øya Brač, der han bl.a. skrev sin store psykologiske roman Huset på skrenten (1903–04), fra de dalmatinske vinbøndenes miljø. Hans andre betydelige roman, Mor kaller (1926–27), skildrer menneskeskjebner blant kroatiske flyktninger i Sør-Amerika og drøfter noen sentrale filosofiske spørsmål. En viktig plass i Kukučíns forfatterskap har også hans omfattende reiseskildringer og de to posthumt utgitte historiske romanene Lukáš Blahosej Krasoň og Bohumil Valizlost' Zábor (begge 1929).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.