Faktaboks

Martin Andersen Nexø
Født
26. juni 1869, København, Danmark
Død
1. juni 1954, Dresden, Tyskland (den gang DDR)
Martin Andersen Nexø
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Martin Andersen Nexø

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Martin Andersen Nexø var en dansk forfatter. Han regnes som en hovedskikkelse i dansk litteratur, og han var en viktig representant for den skandinaviske arbeiderlitteraturen på første halvdel av 1900-tallet.

Forfatterskap og ettermæle

Andersen Nexø er kjent som en av Danmarks store proletarforfattere, sammen med forfattere som Jeppe Aakjær og Johan Skjoldborg. Han var sterkt preget av grundtviganismen etter N.F.S. Grundtvig, og han bekjente seg til den litterære naturalismen og de kulturradikales estetikk. Han hadde også stor betydning for skandinavisk arbeiderlitteratur, særlig den svenske forfatteren Moa Martinson, som før sin debut skrev med sitt store idol i Danmark, og senere ble med ham på reiser til Sovjetunionen. Andersen Nexø har også en stor stjerne i de gamle sovjetstatene, og nærmest alt han har skrevet, er oversatt til tysk og russisk. Nexø regnes som en uomgjengelig skikkelse i dansk litteratur, selv om ingen av verkene hans er å finne på den offisielle danske kulturkanon.

Liv

Andersen Nexø ble født i et fattig arbeiderhjem på Christianshavn i København og kom som liten gutt til Bornholm, hvor han tidlig måtte hjelpe til å tjene til livets opphold. Som for så mange andre forfattere fra skrinne kår ble folkehøyskolebevegelsen viktig, og særlig tankegodset til dens grunnlegger, N.F.S Grundtvig. Nexø var først aktiv i folkehøyskolemiljøet i Rønne på Bornholm, og han tilbrakte senere to vintrer på folkehøyskolen i Askov. Han var deretter lærer i Odense og dro etter ytterligere utdannelse til København i 1901.

Tidlig ble han politisk aktiv og meldte seg inn i det sosialdemokratiske parti i 1910. På 1930-tallet var han en viktig skikkelse i den antifascistiske bevegelsen, og han ble medlem av det kommunistiske parti i 1937. Under andre verdenskrig ble han arrestert og flyktet via Sverige til Sovjetunionen. I 1951 bosatte han seg i Dresden som æresborger av byen, og han bodde i det som den gang var DDR til sin død. Hjemmet ble senere gjort til museum (fram til Berlinmurens fall). I dag er hjemmet til Nexø i byen Nexø på Bornholm et museum. Han er gravlagt på Assistens kirkegård i København.

Andersen Nexø startet å skrive som journalist og debuterte med en rekke epigonaktige bøker i 1890-årenes stil (Det bødes der for, En moder, Familien Frank og Dryss). Han fikk også oppmerksomhet for en samling reiseskisser fra Spania, Soldage (1903).

Pelle Erobreren og Ditte Menneskebarn

Hovedverkene i forfatterskapet er de to romanenseriene, Pelle Erobreren og Ditte Menneskebarn, skrevet før og etter første verdenskrig, oversatt til mange språk og som jevnlig kommer i nye opplag.

Mens Pelle Erobreren (utgitt i fire bind (1906–1910), filmatisert i 1987 av Bille August) er en dannelsesroman som ender godt for den unge innvandreren Pelle, portretteres Ditte som et offer for et umenneskelig samfunn. Pelle klarer nettopp å finne balansen mellom de to driftene som Andersen Nexø så på som fundamentale for menneskelivet, nemlig en åndelig trang til å erobre (som knyttes til mannen), og et kroppslig, opprettholdende behov for å arbeide, som Nexø knytter til kvinnen. Ditte Menneskebarn (utgitt i fire bind i 1917–1921, filmatisert i 1946 av Bjarne Henning-Jensen) er mørkere enn Pelle Erobreren og følger proletarpiken Ditte, en ukuelig og oppofrende kvinnelig proletar, som ender som en underklassens offerskikkelse, sviktet av et samfunn som ikke er i stand til å verne om sine barn. Boken er tilegnet Andersen Nexøs mor, som han var sterkt knyttet til.

De to hovedverkenes titler er betegnende for det synet på kjønn Nexø dyrket i denne delen av forfatterskapet, nemlig den erobrende mannen og den opprettholdende og faste basen som kvinnen utgjorde. Dette skal forstås mindre som essensielle kjønnskatategorier, og snarere som to slags krefter i menneskelivet og samfunnet, som ifølge Nexø bør være i balanse for at samfunnet og menneskene skal være bærekraftig.

Politisk dreining

Forfatterskapet tar etter hvert en skarpere politisk dreining, og siste del av forfatterskapet ses ofte på som litterært svakere enn den første. På 1920-tallet og fremover foretok han flere reiser til den nye Sovjetunionen, for første gang i 1922 sammen med den unge tyske forfatteren George Grosz. Målet var å besiktige revolusjonen som hadde funnet sted fem år tidligere. I verkene Mot Dagningen og To verdener skildrer han den russiske revolusjon, og i Midt i en Jerntid (1929) knytter han sosialismen til grundviganismen som preget ham som ung. Dyrkingen av Sovjetunionen ses på med kritisk blikk i dag, særlig blindheten for de menneskelige konsekvensene av styreformen, som reiseskildringene fra Sovjetunionen demonstrerer.

Erindringsverk

Erindringsbøkene framheves som et nytt hovedverk i forfatterskapet, utgitt mellom 1932 og 1939, med titler som Et lille kræ, Under aaben himmel, For lud og koldt vand og Vejs ende. Her fremlegger han i ny form det stoffet han hadde behandlet litterært i Pelle Erobreren.

Siden videreførte han både denne erindringsrekken og ungdomsromanen Pelle Erobreren med to maskerte memoarbind om Morten (Morten hin røde, 1945, og Den fortabte generation, 1948), hvor han skildrer sitt sosialistiske kamp- og reiseliv under og etter første verdenskrig. Fra sitt daværende kommunistiske syn tar han et skarpt oppgjør med det danske samfunnet, ikke minst sosialdemokratiet, representert av Pelle, som i sin maktstreben forråder proletarenes sak. Disse verkene ses på som litterært svake, preget av en sterk ensidig agitasjon og har vært lest med primært selvdokumentarisk interesse.

Priser og utmerkelser

Det utgis jevnlig en dansk pris i hans navn fra overskuddet til Martin Andersen Nexø-fonden. Martin-Andersen-Nexö-Kunstpreis ble delt ut til en kunstner i Dresden i 1959–1990, senere videreført under navnet Kunstpreis der Landeshauptstadt Dresden. Et gymnas i Dresden er oppkalt etter forfatteren, Martin-Andersen-Nexö-Gymnasium Dresden.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Berendsohn, Walter A.: Martin Andersen Nexø : hans vej til verdenslitteraturen, 1948
  • Haugan, Jørgen: Alt er som bekendt erotik, 1998
  • Houmann, Børge: Martin Andersen Nexø og hans samtid, 1981–88
  • Yde, Henrik: Det grundtvigske i Martin Andersen Nexøs liv, 1991
  • Yde, Henrik, Nexø, 2019.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg