Faktaboks

Martin Buber
Uttale
bˈuber
Født
8. februar 1878, Wien
Død
13. juni 1965, Jerusalem
Martin Buber

Martin Buber

Av /KF-arkiv ※.

Martin Buber var en jødisk religionsfilosof. Han ble tidlig opptatt av å fremme jødisk identitet og fellesskap i en verden under endring. Gjennom sitt dialogprinsipp fikk han også stor innvirkning på den bedrede forståelsen mellom jødiske lærde og kristne teologer som utviklet seg etter andre verdenskrig. Hans bok Jeg og Du ble populær, også blant kristne lesere.

Buber arbeidet både med hasididiske tekster og Tanakh (Det gamle testamentet). Han samlet og oversatte et stort antall hasidiske fortellinger til tysk. Allerede i 1925 begynte han, sammen med filosofen Franz Rosenzweig, å lage en jødisk oversettelse av Tanakhs hebraiske tekst til tysk.

Biografi

Tidlige år

Buber ble født i Wien i Østerrike, men vokste opp hos sin bestefar i Lemberg (i dag Lviv i Ukraina). Bestefaren var en kjent forsker på hasidisk jødedom. Buber studerte i Wien, Leipzig, Zürich og Berlin. Han knyttet seg allerede i år 1900 til Theodor Herzls sionistiske bevegelse, men ble etter hvert uenig med mange av sionismens ideer, som viktigheten av å opprette en egen jødisk stat og forholdet mellom jøder og arabere i det daværende Palestina.

Akademisk virke og flukt fra Nazi-Tyskland

I 1916 var han en av grunnleggerne av et jødisk månedstidsskrift, «Der Jude» (Jøden). Fra 1924 arbeidet han som dosent i jødisk religionshistorie ved universitetet i Frankfurt am Main 1924. I 1930 ble fikk han tittelen æresprofessor. Han fratro ved Hitlers maktovertagelse i 1933, men fortsatte sitt arbeide for å fremme jødisk kultur i Tyskland. Gjennom å formidle kunnskap og forståelse mellom jødedommens ulike former, både i Øst-Europa og Vesten, forsøkte han å bringe det jødiske folket sammen.

Hans hus ble ødelagt i forbindelse med novemberpogromen (Krystallnatten), men Buber og hans familie unnslapp Nazi-Tyskland i 1938 og flyttet til Jerusalem. Der ble han ansatt som professor i sosialfilosofi ved Det hebraiske universitet til 1951. I 1955 grunnla han, sammen med Hannah Arendt, Gershom Scholem og andre, det såkalte Leo Baeck instituttet, som er en viktig forskningsinstitusjon når det gjelder tyske jøder og deres historie.

Filosofi

Dialog mellom mennesket og Gud og forholdet mellom mennesker var hans hovedanliggende gjennom hele livet. Han mente at Gud meddeler seg til mennesket gjennom alle livets ulike hendelser og faser, og at det er menneskets ansvar å opprettholde kontakten. Forholdet må være en kontinuerlig tosidig dialog. Av dette følger at faste ritualer og bønner mister noe av sin betydning, noe som vekket motstand hos mange jøder.

Verker

Hans mest kjente verker er: Vom Geist des Judentums (1916), Ich und Du (1923, norsk oversettelse: Jeg og Du, 1992), Das Königtum Gottes (1936), Moses (1947), The Prophetic Faith (1949), Eclipse of God (1952), Der Weg des Menschen nach der chassidischen Lehre ble 1963 utgitt på norsk: Menneskets vei. Die Erzählungen der Chassidim (1949) på norsk 1970: Lengselens barn.

Martin Buber ble tildelt Erasmus-prisen i 1963.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Friedman, Maurice S.: Martin Buber's life and work, 1981-83, 3 b., isbn 0-8143-1947-5
  • Friedman, Maurice S.: Martin Buber : the life of dialogue, 4th ed., 2002, isbn 0-415-28475-9
  • Israel, Joachim: Martin Buber : dialogfilosof och sionist, 1992, isbn 91-27-02747-3

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg