Marta Breen

Faktaboks

Marta Breen
Født
11. april 1976, Larvik
Marta Breen, portrett
Av /CappelenDamm.

Artikkelstart

Marta Breen er ein norsk sakprosaforfattar, organisasjonsleiar og journalist. Ho skriv og talar om moderne feminisme. På dette feltet har ho ei av dei mest markante stemmene blant unge norske kvinner. Som journalist uttrykker ho seg gjerne i eit dagligdags og liketil språk, der bodskapen likevel er klar. Ho har gitt ut fleire bøker saman med andre, særlig saman med illustratøren og teikneserieskaparen Jenny Jordahl. Marta Breen var frå 2013 til 2018 leiar av Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening.

Bakgrunn

Marta Breen er født i Larvik. Dei første barndomsåra budde ho i ei blokkleilegheit i Groruddalen. Seinare flytte ho saman med mora og storesøstera til Larvik. Oppveksten var prega av eit politisk radikalt miljø, med sommarleir for dei unge og demonstrasjonstog. 70-talsfeminismen utgjør dermed ein sjølvsagt bakgrunn for henne. Ho gjekk ut av Larvik gymnas i 1995. Marta Breen bur nå i Oslo. Ho er ein populær foredragshaldar og har turnert både i Europa og i Amerika.

Ho har vore frilansjournalist og spaltist i NRK, Dagbladet, Kvinner og klær og Dagsavisen.

Bøker om musikk

Breen starta sin journalistkarriere med å skrive om kultur og musikk. Denne interessa, saman med sansen for historie, tok ho vidare i debutboka Piker, vin og sang. 50 år med jenter i norsk rock og pop (2006). Ho startar med å presentere rockande ungjenter på 1950-talet, gir så ei oversikt over både velkjende og mindre kjende kvinner i musikklivet, der ho kastar lys over utfordringar kvinner i rockemiljøet har hatt. Biografien Radka Toneff – hennes korte liv og store stemme (2008) heidrar den gåverike jazz-songaren som valde å avslutte livet sitt som 30 åring.

Feminismen i bølgjer

Moderne feminisme og kvinnekamp gjennom historia er viktige tema i forfattarskapen til Marta Breen, her foran støtta til kvinnesaksforkjemperen Gina Krog.
Marta Breen
Spartacus forlag.

Marta Breen brukar eigne røynsler og sitt eige liv som bakgrunn for dei neste bøkene sine. I Rosa Streker, røde tall. Jakten på hva som feiler verdens beste helsevesen (2011) tar ho utgangspunkt i si eiga oppleving av graviditet og fødselsomsorg, men med eit skarpt blikk for historiene til andre gravide kvinner. I boka rettar Breen ein skarp kritikk av den omorganiseringa helsevesenet har gjennomgått dei seinare åra, der ikkje minst barselomsorga er skadelidande.

I Født feminist: hele Norge baker ikke (2014) tar Breen oppgjer med ei reaksjonær kvinnerolle ho ser vekse fram. Breens mor hørte til feministane på 1970-talet. Marta Breen meiner ho sjølv representerer den fjerde feministbølgja når ho gjør opprør mot det at moderne kvinner fordjupar seg i gamle kvinnesyslar som baking av småkaker, strikking, og mot at dei innordnar seg etter dei stereotype kjønnsrollekrava reklamen marknadsfører. Framfor alt meiner Breen det er kritikkverdig at idealet for mange av desse kvinnene er å bli forsørgd av ektemannen.

I 2015 ga Breen ut F-ordet. 155 grunner til å være feminist saman med Jenny Jordahl og Madeleine Schultz. Boka gir gjennom 300 velvalde sitat frå ulike kvinner argument for at feminisme er aktuelt også i dag. Forfattarane blei heidra med Kulturdepartementets fagbokpris for ungdom.

Kvinnehistorie

Kvinner i kamp, ble Marta Breens og Jenny Jordahls internasjonale gjennombrot. Boka er omsett til over 20 språk.
/CappelenDamm.

Breen held fram med å skrive om kvinnekamp, men no tar forfattarskapen ei historisk vending med 60 damer du skulle ha møtt. Norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt (2016). Boka har teikneserieform, og er laga i samarbeid med Jenny Jordahl. Utgangspunktet er at dei to kvinnene undrar seg over korleis menn dominerer på alle område i samfunnet, frå gatenamn til kulturlivet. Kvinnene har derfor laga si eiga historiebok om kvinner som har utmerkt seg på svært ulike felt, som blant anna krigsreporter, prest, ostegründer.

I den vesle boka Kvinnekamp. Foreningen Skuld: Norges første bøllekurs (2018) gir Breen ei innføring i korleis den første norske kvinnesaksforeninga, Skuld, blir danna. Boka er rikt illustrert, blant anna med portrett av kvinnene som tok del i prosjektet med å skaffe kvinner rett til å utdanne seg, og med å oppnå stemmerett for kvinner.

Sitt internasjonale gjennombrot hadde Breen i 2018 med Kvinner i kamp. 150 års kamp for frihet, likhet, søsterskap!, som i teikneserieform trekker opp sentrale fakta i den internasjonale kvinnekamphistoria. Jenny Jordahl står for illustrasjonane. Kulturdepartementet heidra skaparane med fagbokprisen for ungdom. Boka er omsett til over 20 språk.

I essaysamlinga Om muser og menn (2019) spør Marta Breen om «kvinnerommet er en konstant størrelse. En boks som stadig snevres inn fra nye kanter.» Gjennom 22 essay ser ho på sine eigne behov for å ha eit eige rom, og går gjennom skriftene til ei rekke forfattarar som har gitt uttrykk for det same behovet, frå Simone de Beauvoir til Marie Takvam og Märtha Tikkanen. Ho konkluderer med at kvinnene har fått eit betraktelig større handlingsrom gjennom det siste hundreåret, men irriterer seg også over at kvinner framleis kan oppleve at vilt framande menn ber om å få eit smil.

I 2020 kom Hvordan bli (en skandinavisk) feminist. 20 veier til mer likestilling på jobben, i livet og i kjærligheten. Blant desse vegane hører det å vere radikal, halde på namnet sitt, og å sleppe mannen fri. Boka er krydra med sitat frå kjende feministar, som professor Berit Ås: «Hvis du ikke er forut for din tid, kommer den aldri.», «Det går an å forandre verden. Vi har gjort det før, og vi kan gjøre det igjen.» (forfattar Gerd Brantenberg) og «En mannlig feminist er en av evolusjonens ypperste sluttprodukter.» (britisk forfattar Caitlin Moran).

Familie

Marta Breen er gift med journalist og forfattar Øyvind Holen. Ho er barnebarn av forfattaren Sigbjørn Hølmebakk.

Utgjevingar

Marta Breen blei i 2018 heidra med Kulturdepartementet pris for barne- og ungdomslitteratur i kategorien fagbøker. Prisen fekk ho for Kvinner i kamp. 150 års kamp for frihet, likhet, søsterskap!, som ho utga saman med Jenny Jordahl.
/NTB.

Sakprosa

  • Piker, vin og sang: 50 år med jenter i norsk rock og pop (Sakprosa, Spartacus, 2006)
  • Radka Toneff – hennes korte liv og store stemme (Biografier og memoarer, Kagge Forlag, 2008)
  • Rosa streker, røde tall. Jakten på hva som feiler verdens beste helsevesen (Sakprosa, Forlaget Manifest, 2011)
  • Født feminist; hele Norge baker ikke (Sakprosa, Gyldendal, 2014)
  • Hele Norge baker ikke. Om kvinnekamp, cupkakes og slaget som aldri er vunnet (Sakprosa, Gyldendal pocket 2015)
  • 60 damer du skulle ha møtt. Norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt. Med Jenny Jordahl (Sakprosa, Forlaget Manifest, 2016)
  • Den store rumpefeiden. Med Jenny Jordahl (Sakprosa, Forlaget Manifest, 2016)
  • Jeg trodde klitoris var en selskapsdans. Og 300 andre sitater fra kvinner. Illustrert av Jenny Jordahl (Sakprosa, Forlaget Manifest, 2017)
  • Kvinner i kamp: 150 års kamp for frihet, likhet, søsterskap! Med Jenny Jordahl (Sakprosa for ungdom, Cappelen Damm 2018)
  • Kvinnekamp: Foreningen Skuld: Norges første bøllekurs (Sakprosa, Nasjonalbiblioteket, 2018)
  • Om muser og menn (Sakprosa, Spartacus, 2019)
  • Hvordan bli (en skandinavisk) feminist (Sakprosa, Cappelen Damm, 2020)

Andre sjangrar

  • F-ordet. 155 grunner til å være feminist. Med Madeleine Schultz og Jenny Jordahl (Forlaget Manifest, 2015)
  • Hva vet du om damer? 500 spørsmål for feministiske quizkvelder. Illustrert av Jenny Jordahl (Forlaget Manifest, 2017)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg