Marsiglio fra Padova

Marsiglios kirketenkning var preget av Fransiskanerordenens fattigdomsideal, og av hans inntrykk fra Avignon, hvor han hadde sett det moralske forfallet som preget paveskismaets tid. Ifølge Marsiglios tenkning har all makt sin basis i folket, som utpeker representanter til riksforsamling og kirkekonsil. Den utøvende makten både i stat og kirke står til ansvar overfor disse forsamlingene og skal kontrolleres av dem. Geistligheten har ingen annen myndighet enn den som lar seg føre tilbake på Det nye testamente: forkynnelsen og sakramentforvaltningen. Ordningen med biskoper kan være hensiktsmessig, men beror ikke på noen spesiell åndelig autoritet, og ingen biskop kan kommandere andre, ettersom Peter ikke hadde noen større rang enn de andre apostlene. Verken pave eller biskop har nytestamentlig autoritet til å definere kristen sannhet, det må skje i et alminnelig kirkemøte (konsil), hvor også legfolket er med. Siden makt bare kan utøves på det politiske, ikke-kirkelige plan, gjennom representanter som står til ansvar overfor folket, og siden folket er de samme personene både i kirke og stat, blir det statlige myndigheter som innkaller slike konsiler, som utpeker biskoper og som kontrollerer også kirkens eiendommer og kirkelovgivningen. Menighetene bør selv velge sine prester.

Marsiglio var rektor ved universitetet i Paris fra 1313.

• den katolske kirke
• katolisismens historie
• kristendom