Marokkos musikkliv er typisk nordafrikansk, med en blanding av arabiske og afrikanske elementer. I populærmusikken merkes også vestlige innflytelser.
Musikk i Marokko
Musikere ved Djema el-Fna-plassen i Marrakechs gamleby. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Folkemusikk
Folkemusikken i Marokko har historiske bånd til Sudanområdet, Vest-Afrika og Egypt. Seremoniell musikk på ghaita (oboinstrument) og bendīr eller tabl (tromme) har røtter i en arabisk tradisjon, mens sang til ganga (sidetromme) og qraqeb (jernidiofoner) viser slektskap med vestafrikanske former. Det arrangeres årlig en festival for folklore i Marrakech.
Kunstmusikk
Den islamske kunstmusikktypen maghrib, også kalt den andalusiske tradisjonen, er dominert av nauba, en kammermusikalsk suiteform. Den fremføres av ensembler med 'ud (lutt), rabab og kamanja (fiolintyper), tar (rammetromme) og darbouka (tromme), noen ganger supplert med klaver og cello. Stilen er heterofon, rikt ornamentert og i samsvar med islamsk teori om melodiske og rytmiske modi. Denne tradisjonen dyrkes på en årlig festival i Saîdia.
Populærmusikk
Populærmusikken ble utviklet etter uavhengigheten i 1956. Chaabi har røtter i folkemusikken, framføres på lokal dialekt, og forbindes med bryllup og festivaler, mens rai er en opprinnelig algerisk sjanger som har røtter både i beduinenes folkemusikk og i underholdningsmusikken fra 1920-årene. Begge disse sjangrene finnes også i resten av Nord-Afrika. Også vestlige rytmiske sjangre som funk, jazz, rock og hiphop er populære, og det arrangeres årlig en jazzfestival i Tanger.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.