Evangelisten Markus. Miniatyr i  Grandes Heures of Anne of Brittany, Queen consort of France (1477-1514). Fra 1503-1508.

Markusdagen, 25. april, var en viktig festdag i katolsk tid. Dagen ble feiret til minne om evangelisten Markus, som skal ha blitt drept på denne dagen omkring år 70. Da denne minnedagen falt sammen med den store gangdagen, var det dobbelt grunn til feiring.

Markus, som regnes som forfatter av Markusevangeliet, skal ifølge vestlig tradisjon være identisk med den Johannes Markus som nevnes i Apostlenes gjerninger.

Den store gangdagen var trolig en arvtager av eldre romerske riter knyttet til prosesjoner til hedenske templer. Allerede på slutten av 500-tallet nevnes 25. april som en bots- og bededag med prosesjoner i kirkelig regi.

Evangelisten Markus

En illustrasjon som viser St. Markus' martyrium. Les Très Riches Heures du duc de Berry, Folio 19v. Musée Condé, Chantilly.
To kjøpmenn fra Venezia smugler ut Markus' levninger i en kurv med svinekjøtt. Muslimene holder seg for nesen. Utvendig mosaikk på Markuskirken i Venezia
To kjøpmenn fra Venezia smugler ut Markus' levninger i en kurv med svinekjøtt. Muslimene holder seg for nesen. Utvendig mosaikk på Markuskirken i Venezia

Markus omtales trolig i Paulus’ brev til kolosserne, der det heter: «Aristark, min medfange, hilser dere, og det samme gjør Markus, fetter til Barnabas. Dere har fått beskjed om ham; ta godt imot ham hvis han kommer». Markus skal først ha misjonert sammen med Barnabas og Paulus. Peter, som omtalte Markus som «sin sønn», har trolig vært hovedkilden til Markusevangeliet.

Kirkehistorikeren Eusebius forteller at Markus etter Peters død ble den første biskop i Alexandria, men kildegrunnlaget er svakt. Usikkerheten er også stor når det gjelder Markus’ død. En legende vil ha det til at han ble overfalt av avgudsprester da han holdt messe påskedagen i klippekirken Buccoli ved Alexandria. I denne kirken ble også hans legeme gravlagt.

I 828 rykket muslimene frem og to kjøpmenn fra Venezia ville redde unna Markus’ skjelett, som ble skjult i en kurv med svinekjøtt. Muslimene ved kontrollposten snudde seg bort i vemmelse og lot kjøpmennene passere. Markus ble skrinlagt i en nybygd kirke i Venezia. Den nåværende kirken ble innviet i 1094. Markus er skytshelgen for byen Venezia. Som evangelist symboliseres Markus med en løve med vinger, som også er gjengitt på byens flagg. På Markus’ festdag velsignes det spesielle Markus-brødet (på latin Marci panis, som er blitt til vårt marsipan). I 1968 ga pave Paul relikvier av Markus til patriarken av Alexandria i forbindelse med den koptiske kirkes 1900-årsjubileum.

Den store gangdagen

Gangdagen ble også feiret i den norske kirken. Ifølge liturgien skulle hellig Olavs skrin føres i prosesjon fra Nidarosdomen til en annen kirke i byen den 25. april med litani-sangen Humili prece et sincera devotione («Med ydmyk bønn og oppriktig hengivenhet»). I 1240 ble hertug Skule Bårdsson smuglet inn i Elgeseter kloster skjult av gangdagsprosesjonen.

I middelalderen skal også prester og menigheter ha gått i prosesjon rundt åker og eng med kvister. Prestene stenket jorden med vievann og messet for å holde onde ånder borte og sikre avlingene. Presten Christen Jensøn i Askvoll skriver i 1646 at det en gang hadde vært en alvorlig tørke. Det ble derfor forordnet en alminnelig bededag på den første gangdagen med streng faste både for mennesker og dyr. Dette slo positivt ut; da folket gikk inn i kirken var det klart vær, da de kom ut, striregnet det.

Primstavsymbolene

Jensøns primstav har et tre, et vanlig merke på denne dagen landet over. Det har sannsynligvis en sammenheng med prosesjonene med kvister. En del staver har et halvt tre. Noen har tolket dette symbolet som evangelisten Markus’ fjærpenn. Kors eller halve kors, gjerne i kombinasjon med et tre, er også vanlige symboler.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Brynjulf Alver: Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. 2. utg. Bergen 1981.
  • Audun Dybdahl: Primstaven i lys av helgenkulten: opphav, form, funksjon og symbolikk. Trondheim 2011.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg