Marko Marulić

Faktaboks

Marko Marulić
uttale:
mˈarulić
født:
1450
død:
1524

Marko Marulić (18. august 1450 – 5. desember 1524) var en kroatisk forfatter og humanist fra Split. Han skrev mange verker på latin og kroatisk. Hans hovedverk er eposet Judita. Han kalles ‘den kroatiske litteraturens far’.

Bakgrunn

Han kom fra en adelsfamilie i Split, Marulić, som også kalte seg Pečenić. Hans skolegang var i Split, men man vet ikke sikkert hvor han studerte, antakelig i Padova. Han arbeidet som jurist i hjembyen. To år tilbrakte han i et kloster i Nečujam på øya Šolta. Han hadde kontakt med mange lærde personer, ellers vet man lite om livet hans.

Tretti år før Marulić ble født var Split (og resten av Dalmatia) blitt innlemmet i Republikken Venezia. Split (Spalato) var en viktig handelsby med et lærd humanistisk miljø, men også en sterk katolsk kirke. Han vokste opp i en by som var full av romerske minnesmerker, ja, byen var egentlig keiser Diokletians storslåtte palass. Utenfor byen Split ligger restene av den store romerske byen Salona, Det er derfor ikke rart at antikken ble en inspirasjonskilde. I et av sine verk samlet han romerske epigrammer med kommentarer. Også antikkens litteratur ble en inspirasjonskilde. Men byens eksistens var truet, de osmanske tyrkerne behersket landet innenfor etter erobringen av Bosnia i 1463, og de beleiret iblant byens murer. Hele den kroatiske nasjonen var under konstant fare, i 1493 led kroatene et sviende nederlag på Krbava-sletten. Den tyrkiske trusselen ble et viktig motiv i hans diktning.

Den italienske renessansen fant en fruktbar grobunn i Dalmatia på grunn av den nære forbindelsen over Adriaterhavet. I flere dalmatinske byer utviklet det seg en litterær oppblomstring fra slutten av 1400-tallet og gjennom 1500-tallet. De viktigste sentra var Split, Dubrovnik, Hvar, Šibenik og Zadar. Marulić tilhører første generasjon i denne litterære perioden.

Litterær virksomhet

Det meste av hans litterære verk er skrevet på latin (80%), en del på kroatisk og et par brev og sonetter på italiensk. Han levde i en brytningstid mellom middelalderen, humanismen og renessansen, og hans verk er preget av en syntese av antikkens filosofi, middelalderens kristne tradisjon, den italienske humanismen og renessansediktningen (Petrarca). Hans verker på latin fikk stor utbredelse i Europa. Som kristen humanist fikk han stor innflytelse.

Hans opus på latin omfatter minst 16 verker. Bare ett er skjønnlitterært, Davidias, et religiøst-historisk heltedikt om Bibelens kong David på 6.765 verselinjer (heksameter), som aldri ble trykt, kanskje fordi det var for mye i renessansen ånd for den kirkelige sensuren. De øvrige er teologiske og filosofiske verker, som Evangelistarium (1516), en moralistisk traktat og Quinquaginta parabolae (‘Femti lignelser’). Hans mest kjente verk er De institutione bene vivendi per exempla sanctorum (‘Om et godt liv etter mønster av helgenene’, Venezia 1506), som består av oppbyggelige og moralistiske fortellinger og anekdoter. I motsetning til middelalderens skrifter er det skrevet i en lett og fengslende form. Marulić var preget av renessansens ånd, selv når han skrev teologiske traktater. Flere av hans verker ble veldig populære i Europa og trykt i mange opplag. Mange ble oversatt til flere europeiske språk. Ikke alle er bevart. Det samme gjelder de fleste av hans dikt på latin.

Hans verker på kroatisk omfatter et titall mindre poetiske arbeider på vers og prosa. Poemet Istorija od Suzane čiste (780 verselinjer) handler om Daniel som dømmer dem som forsøkte å forføre den kyske Susanna. Poemet Molitva suprotiva Turkom (‘En bønn mot tyrkerne’) er ikke en bønn, men en anklage mot europeiske politikere som ikke tar den tyrkiske faren alvorlig. Diktet er kalt ‘de mest patriotiske verselinjer i kroatisk renessanse’. Tyrkerfaren skulle bli et gjennomgående tema i kroatisk litteratur i de følgende århundrene. Noen av verkene er moralistiske og satiriske, som Dobri nauci (‘Gode leksjoner’, 866 verselinjer), nærmest en preken, hvor han angriper munkenes (og andre menneskers) utsvevende liv. Han oversatte også to verk fra latin til kroatisk.

Hans hovedverk er Judita (Istoria sfete udouice Judit u uersih haruacchi slosena , ‘Historien om den hellige enken Judit forfattet på kroatisk’), skrevet i 1501 og trykt i 1521 (samt to ganger til mens han levde). Det er et epos om Det gamle testamentets Judit, som etter å ha forført Holofernes hugger hodet av ham for å berge sin by. Marulić har sin samtid i tankene, Nebukadnesars assyrere er i virkeligheten tyrkerne og Judits folk er hans egen nasjon. Til tross for at Split eller Dalmatia ikke nevnes, er det klart at det er sine hjemtrakter han beskriver. Diktverket, som består av seks deler med 2126 verselinjer, inneholder dramatiske og levende bilder. Versemålet er rimet tolvstavelsesvers, gjennomført med eleganse. I versene finner vi trekk både fra samtidens trubadurdiktning og tradisjoner fra helgenvitae. Språket er den lokale dialekten čakavisk. Dette var et levende skriftspråk i Split og andre byer i Dalmatia, men er svært forskjellig fra dagens kroatiske skriftspråk.

Marulić har stor betydning som den første forfatter som skapte verdifull litteratur på kroatisk. Han er dessuten den første kroatiske forfatter som ble kjent ute i Europa. Hans virksomhet er betydelig også i en slavisk sammenheng. Judita er det første store epos skrevet av en forfatter i den slaviske verden.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg