Mark I, britisk stridsvogn brukt under den første verdenskrig. Mark I var den første stridsvognen i verden som ble serieprodusert, og den første som ble brukt i kamp.

De første Mark I stridsvognene, basert på prototypene Little Willy og Mother utviklet av William Tritton og Walter Wilson, forlot fabrikken fra juni 1916, og Mark I ble for første gang brukt under slaget ved Somme 15. september 1916. Mark I var en betinget suksess, men viste allikevel stridsvognens potensiale og dannet grunnlag for videre utvikling. Blant disse var Mark II, som egentlig var ment benyttet for trening og ikke hadde herdet panser, men som allikevel ble brukt i kamp ved slaget ved Arras i april 1917, og Mark III, som og var ment benyttet for trening og heller ikke hadde herdet panser. Både Mark II og Mark III spilte allikevel en viktig rolle i utviklingen av den mer praktiske Mark IV.

I alt ble 150 Mark I stridsvogner bygget, 75 såkalte Males utrustet med to sekspunds kanoner i utbygg på sidene, en på hver side, og 75 Females utrustet kun med mitraljøser. I tillegg ble 50 Mark II og 50 Mark III bygget. Mark I ble brukt helt til slutten av første verdenskrig, men da ubevæpnet for transport av forsyninger eller som mobile kommandoposter utstyrt med trådløs telegrafi. Det siste slaget Mark I deltok i som stridsvogn var antageligvis det tredje slaget ved Gaza i november 1917.

En Mark I stridsvogn hadde et mannskap på åtte, og veide omkring 28,5 tonn. Den var utstyrt med en sekssylindret Daimler bensinmotor med en ytelse på 105 hk som gav en topphastighet på opptil 6 km/t. Bevæpningen bestod av enten to sekspunds kanoner og fire 7,62 mm mitraljøser (Male), eller seks mitraljøser (Female).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.