Mark, (av ghty. marka, 'grense, grenseland'), i det frankiske riket navn på nyerobret grenseland som stod under særlig militærstyre. Områdene var ofte store, og markgrevene hadde stor selvstendig makt. Karl den store opprettet den spanske mark mellom Pyreneene og Ebro. Flere markgrevskaper utviklet seg til selvstendige fyrstedømmer, bl.a. Ostmark, som 1156 ble fyrstedømmet Østerrike, og Mark Brandenburg, opprettet 1134, som dannet grunnlaget for den prøyssiske stat.