Marija Sjkapskaja var en russisk forfatter.
På grunn av sin radikale politiske aktivitet ble hun gjentatte ganger arrestert og fengslet. I 1913 reiste hun med sin mann til Frankrike og studerte litteratur og kinesisk i Toulouse og Paris, hvor hun også fulgte forelesningene til Henri Bergson. I 1916 vendte paret tilbake til Russland.
Sjkapskaja første diktsamling kom i 1920 og i årene frem til 1925 utga hun syv diktsamlinger. Enkelte kritikere har satt Sjkapskajas verskunst høyere enn både Anna Akhmatovas og Marina Tsvetajevas, men hennes lyrikk ble forbudt 1925, og er derfor lite kjent. Etter forbudet gikk hun over til sakprosa og journalistikk, hennes tekster ble mer ideologiske, tilpasset tidens krav, og hun utga også en rekke bøker om industrihistorie.
Sjkapskaja er kanskje den mest intense kvinnelyriker i russisk litteratur. Hovedmotivene er kjærlighet, unnfangelse, svangerskap, fødsel og abort, barn som dør, sjalusi – alt det hun kaller «kvinnens Golgata». I diktet Til Ludvig XVII i samlingen Den grumme herres tromme (Baraban strogogo gospodina, 1922) hadde hun mot til å fordømme bolsjevikenes drap på tsarevitsj Aleksej.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.