Faktaboks

Sophie von La Roche

Marie Sophie von La Roche, født Marie Sophie Gutermann

Uttale
-rˈåʃ
Født
6. desember 1731, Kaufbeuren
Død
18. februar 1807, Offenbach am Main
Sophie von La Roche malt av Georg Oswald May (ca. 1776)
Sophie von La Roche malt av Georg Oswald May (ca. 1776)

Sophie von La Roche var en tysk forfatter som var en av de første betydningsfulle kvinnelige forfatterne i tyskspråklig litteratur. Hennes hovedverk er Geschichte des Fräuleins von Sternheim (2 bind, 1771).

Biografi

Sophie von La Roche vokste opp i en velstående familie, preget av et strengt pietistisk livssyn. Under et opphold hos familien Wieland ble hun kjent med den da 17 år gamle Christoph Martin Wieland. De to forelsket seg i hverandre, forlovet seg, men det kom aldri til giftermål. Det nære forholdet mellom dem hadde også stor betydning for deres litterære utvikling. Wieland skrev i 1805 følgende: «Nichts ist wol gewisser, als daß ich, wofern uns das Schicksal nicht im Jahre 1750 zusammengebracht hätte, kein Dichter geworden wäre» («Ingen ting er sikrere enn at jeg, dersom vi ikke hadde blitt ført sammen av skjebnen i året 1750, ikke hadde blitt dikter»). Kontakten bestod livet ut.

I 1753 giftet hun seg med Georg Michael Frank La Roche. Ekteparet levde først ved hoffet i Mainz, senere i Speyer og i Offenbach. De åpnet sitt hjem for forfattere og vitenskapsmenn, og Sophie La Roche inviterte til en litterær salong, som Johann Wolfgang von Goethe nevner i Dichtung und Wahrheit. Slik bygde hun opp et nettverk som omfattet blant annet Johann Bernhard Basedow, Wilhelm Heinse, Johann Georg Jacobi (1740–1814), Johann Caspar Lavater og Johann Heinrich Merck.

Datteren Maximiliane von La Roche (1756–1793) var en nær venn av Johann Wolfgang von Goethe, som portretterer noen av Maximilianes trekk i romanfiguren Lotte i Die Leiden des jungen Werther (1774). Hun giftet seg med Peter Anton Brentano, og var moren til Bettina von Arnim, og Clemens Brentano.

Forfatterskap

Geschichte des Fräuleins von Sternheim

Sophie von La Roche sitt hovedverk er Geschichte des Fräuleins von Sternheim (2 bind, 1771). Det handler om en brevroman, inspirert av Samuel Richardson, i utgangspunktet utgitt anonymt og med Wielands hjelp, fordi datidens kjønnsroller ikke hadde rom verken for lærde kvinner eller for kvinnelige forfattere.

I verket kombinerer hun opplysningstidens ønske om å bidra til kunnskap og dannelse med en sensibel skildring av den kvinnelige hovedpersonens indre tanke- og følelsesverden. Skildringen av en ung kvinne fra borgerskapet (ikke fra adelen) var noe nytt. Romanen fikk stor utbredelse og ble lest av unge borgerlige kvinner som identifiserte seg med hovedpersonen.

Den banet også vei for en ny og mer subjektiv retning innenfor litteraturen, slik det manifesterer seg få år senere i Goethes Das Leiden des jungen Werther (1774). Senere romaner nådde ikke opp til Geschichte des Fräuleins von Sternheim, verken kvalitativt eller i popularitet.

Opplysningsprosjekt for unge kvinner: Pomona og Briefe an Lina

En viktig del av forfatterskapet til Sophie La Roche består i opplysningslitteratur rettet mot unge kvinner. I tidsrommet 1783–1784 ga hun ut tidskriftet Pomona. Für Teutschlands Töchter. Hun brukte også brevformen for å i fiktive brevs form gi gode råd, blant annet i Briefe an Lina. Mütterlicher Rath für junge Mädchen (1785), Briefe an Lina als Mutter. Ein Buch für junge Frauenzimmer, die ihr Herz und ihren Verstand bilden wollen (to bind, 1795 og 1797). Både i Pomona og i Briefe an Lina har La Roche et praktisk siktemål, men tekstene kan også sees som del av et overordnet opplysningsprosjekt for å sikre kvinner rett til utdannelse.

Selvbiografi og reisedagbøker

I 1806 kom selvbiografien Melusinens Sommer-Abende, også denne utgitt av Wieland. Hun publiserte også ut sine reisedagbøker, hvor hun beskriver reiser til Sveits, Frankrike, Holland og England (1787-1793).

Betydning

Sophie von La Roche nøt stor anerkjennelse som forfatter i sin samtid. Hennes «papirene Mädchen», som hun kalte sine litterære figurer, begeistret ikke bare et ungt og kvinnelig lesepublikum, men også forfattere som blant annet Goethe, Wieland, Merck og Johann Gottfried von Herder. Lenge var interessen for La Roche primært knyttet til biografiske forhold. Siden 1970-tallet har det utviklet seg en omfattende La Roche-forskning, særlig innenfor feministisk litteraturforskning.

Litteraturhistorisk er Sophie von La Roche en overgangsfigur mellom den tyske opplysningstiden og den epoken som på tysk kalles «Empfindsamkeit», kjennetegnet av sentimentalitet, religiøsitet og naturbegeistring.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg