Marie Luise Kaschnitz

Faktaboks

Marie Luise Kaschnitz

Marie Luise Freiin von Holzing-Berstett

Uttale
kˈaʃnits
Født
31. januar 1901, Karlsruhe
Død
10. oktober 1974, Roma

Artikkelstart

Marie Luise Kaschnitz var en tysk forfatter. Kaschnitz skrev lyrikk, fortellinger, hørespill, romaner og essayer. Mest betydningsfull var hun som lyriker, kjent for blant annet samlingene Ein Wort weiter (1965) og Kein Zauberspruch (1972).

Biografi

Marie Luise Kaschnitz vokste opp i Potsdam og Berlin. Fra 1922 til 1924 gikk hun i bokahndlerlære, og 1924 flyttet hun til Roma for å arbeide i et antikvariat. Hun giftet seg med tysk arkeolog, Guido Kaschnitz von Weinberg, og foretok lange reiser sammen med ham. Fra 1932 bosatte ekteparet seg i Tyskland. Hun debuterte i 1933 med romanen Liebe beginnt.

Kaschnitz tok avstand fra nasjonalsosialsmen på et moralsk-humanistisk grunnlag, men ble boende i Tyskland. Hun publiserte svært lite fram til 1945, og var en representant for den retningen som i tysk litteraturhistorieskriving kalles Indre emigrasjon (Innere Emigration). Etter andre verdenskrig var hun aktivt med på å bygge opp igjen det tyske kulturlivet. Hun ble tildelt Georg Büchner-prisen i 1955.

I 1984 ble Marie Luise Kaschnitz-prisen stiftet; den deles ut annet hvert år.

Forfatterskap

I sitt forfatterskap forbinder Kaschnitz tradisjonelle former (blant annet konvensjonelle diktformer som blant annet sonetten, versemål og rim) med en humanistisk grunnholdning basert på antikk og kristen tradisjon og moderne problematikk. Forfatterens eget liv, blant annet oppveksten, krigsårene og savnet etter mannen som døde allerede i 1958, danner et selvbiografisk bakteppe. Hennes senere lyrikk beveger seg bort fra de mer konvensjonelle formene, og hun utvikler et knappere lyrisk språk og utmerker seg gjennom en intuitiv språklig kraft, blant annet i samlingene Totentanz und Gedichte zur Zeit (1947), Ewige Stadt (1952), Neue Gedichte (1958), Dein Schweigen – meine Stimme. Gedichte 1958-1961 (1962),Ein Wort weiter (1965) og Kein Zauberspruch (1972).

Prosaen hennes er kjennetegnet ved et personlig, stillferdig språk, for eksempel i romanen Elissa (1936), selvbiografien Das Haus der Kindheit (1956), fortellingene Lange Schatten (1960), Vogel Rock (1969) og Orte (1973), samt i kunsteventyret Der alte Garten (1975, utgitt posthumt). Eisbären, en samling fortellinger fra 1972, ble utgitt på norsk under tittelen Isbjørner (1978). Hørespillet Ein Gartenfest (1961) ble oversatt til norsk under tittelen En havefest (1973) og sendt på NRK.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg