Marianne Krogh er en norsk skuespiller som har vært tilknyttet Det Norske Teatret mesteparten av sin karriere, fra 1978 til 1984 og igjen fra 1988. I årene mellom arbeidet hun for Fjernsynsteatret og i frigruppen Lilith, oppkalt etter Bibelens Lilit.

Krogh spilte Frigg i Robert Wilsons Edda (Det Norske Teatret 2017), der et samlet ensemble mottok Heddaprisen 2017 i klassen særlig kunstnerisk innsats for arbeidet, og hun har vært individuelt nominert til Heddaprisen to ganger: I kategorien for beste kvinnelige birolle i 2010 for rollen som Barbara i Tracy Letts' Familien, og i samme kategori i 2008 for rollen som Kona til Sebjørn i Olaug Nilssens Få meg på, for faen, begge på Det Norske Teatret. Hun fikk Amandaprisen for sitt spill i fjernsynsfilmen Fri etter Marsha Normans skuespill i 1987.

Krogh var elev på Det Norske Teatret fra 1978, og hadde sin offisielle debut som katten i Pinocchio i 1978. På Det Norske Teatret har hun senere hatt store roller som Hedvig i Ibsens Vildanden (1981), Bianka i Różewicz' Kvitt Ekteskap (1982), Anna i Noréns Personkrins 3:1 (1999), Lilly i Gryttens Bikubesesong (2003), Anna i Lygres Skugge av ein gut (2006) og Doktor Kathrine Brandt i Moisés Kaufmans 33 variasjonar (2012).

I oppsetninger som Hoems Godnatt Europa (1983), Holbergs Ulysses von Itachia (1983), Teigens Mater Nexus (House of Stories i samarbeid med Det Åpne Teater og Det Norske Teatret, 2001), Ravatns Fugletribunalet (2015) og Khemiris ≈ [Tilnærma lik] (2016) har hun vist seg som en dyktig ensemblespiller.

I Lilith spilte hun i ny og ofte feministisk samtidsdramatikk som Rose Leiman Goldembergs Sylvia Plath: Brev hjem, der hun tolket rollen som Plath (1987) og Løveids Tiden mellom tidene (1990), Barock Friise (1991) og Rhindøtrene (1996). I Fjernsynsteatret spilte hun blant annet Sara i Stabells regi av Lies Lystige Koner (1985), Cordelia i Bronkens regi av Shakespeares King Lear (1985) og Hun i Harry Guttormsens regi av Lians Colaengelen (1987).

Marianne Krogh er gift med regissør Carl Jørgen Kiønig. De to har samarbeidet blant annet i nevnte Sylvia Plath: Brev hjem (Lilith 1987), Fri (Fjernsynsteatret 1987) og Tiden mellom tidene (Lilith 1990), i Den sultende klasses forbannelse (Fjernsynsteatret 1986, etter Shepard), Den 25. timen (Fjernsynsteatret 1990, etter Enquist) og i Skyggen av Elektra, som Kiønig både skrev og regisserte (Lilith 1993).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.