Marianne Krogh er en norsk skuespiller som har vært tilknyttet Det Norske Teatret mesteparten av sin karriere, fra 1978 til 1984 og igjen fra 1988. I årene mellom arbeidet hun for Fjernsynsteatret og i frigruppen Lilith, oppkalt etter Bibelens Lilit.

Krogh spilte Frigg i Robert Wilsons Edda (Det Norske Teatret 2017), der et samlet ensemble mottok Heddaprisen 2017 i klassen særlig kunstnerisk innsats for arbeidet, og hun har vært individuelt nominert til Heddaprisen to ganger: I kategorien for beste kvinnelige birolle i 2010 for rollen som Barbara i Tracy Letts' Familien, og i samme kategori i 2008 for rollen som Kona til Sebjørn i Olaug Nilssens Få meg på, for faen, begge på Det Norske Teatret. Hun fikk Amandaprisen for sitt spill i fjernsynsfilmen Fri etter Marsha Normans skuespill i 1987.

Krogh var elev på Det Norske Teatret fra 1978, og hadde sin offisielle debut som katten i Pinocchio i 1978. På Det Norske Teatret har hun senere hatt store roller som Hedvig i Ibsens Vildanden (1981), Bianka i Różewicz' Kvitt Ekteskap (1982), Anna i Noréns Personkrins 3:1 (1999), Lilly i Gryttens Bikubesesong (2003), Anna i Lygres Skugge av ein gut (2006) og Doktor Kathrine Brandt i Moisés Kaufmans 33 variasjonar (2012).

I oppsetninger som Hoems Godnatt Europa (1983), Holbergs Ulysses von Itachia (1983), Teigens Mater Nexus (House of Stories i samarbeid med Det Åpne Teater og Det Norske Teatret, 2001), Ravatns Fugletribunalet (2015) og Khemiris ≈ [Tilnærma lik] (2016) har hun vist seg som en dyktig ensemblespiller.

I Lilith spilte hun i ny og ofte feministisk samtidsdramatikk som Rose Leiman Goldembergs Sylvia Plath: Brev hjem, der hun tolket rollen som Plath (1987) og Løveids Tiden mellom tidene (1990), Barock Friise (1991) og Rhindøtrene (1996). I Fjernsynsteatret spilte hun blant annet Sara i Stabells regi av Lies Lystige Koner (1985), Cordelia i Bronkens regi av Shakespeares King Lear (1985) og Hun i Harry Guttormsens regi av Lians Colaengelen (1987).

Marianne Krogh er gift med regissør Carl Jørgen Kiønig. De to har samarbeidet blant annet i nevnte Sylvia Plath: Brev hjem (Lilith 1987), Fri (Fjernsynsteatret 1987) og Tiden mellom tidene (Lilith 1990), i Den sultende klasses forbannelse (Fjernsynsteatret 1986, etter Shepard), Den 25. timen (Fjernsynsteatret 1990, etter Enquist) og i Skyggen av Elektra, som Kiønig både skrev og regisserte (Lilith 1993).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.