Marie-Louise

Året etter at Marie-Louise ble født startet revolusjonskrigene, og Østerrike var i krig med Frankrike. Hennes grandtante, Marie Antoinette, hadde vært dronning i Frankrike og falt for giljotinen. Etter at Napoleon kom til makten i Frankrike, kom krigen (nå kalt napoleonskrigen) til Marie-Louise. To ganger, i 1805 og 1809, måtte hun flykte fra Wien da franske tropper inntok byen. Hun var da henholdsvis 13 og 17 år.

Marie-Louise vokste opp i en søskenflokk på 13 barn, og er beskrevet som farens favoritt. Oppdragelsen ved hoffet i Wien var streng. Marie-Louise var lystig, følsom og lydig. Hun hadde ikke en sterk vilje, og kunne påvirkes av omgivelsene. Med Frankrike som fiende i en årrekke, ble Marie-Louise oppdratt til å hate Napoleon. Hun skal ha kalt han «uhyret» og «antikrist», mens lus ble kalt «Napoleoner».

I 1810 hadde den politiske situasjonen endret seg. Østerrike inngikk en allianse med Frankrike etter nederlaget i 1809. Det innebar at Marie-Louise måtte gifte seg med Napoleon. Hun ba faren om å få slippe, men aksepterte beslutningen. Hun hadde stor tiltro til faren, og var lojal ovenfor både han og Napoleon. Alliansen gav Napoleon en formell plass i en av Europas gamle kongeslekter. Han ønsket prestisjen det gav, men ble aldri sett på som et fullverdig familiemedlem. Østerrike håpet at Marie-Louise kunne fremme østerrikske interesser i Paris.

Marie-Louise fødte en sønn i 1811 som fikk navnet François Charles Joseph Bonaparte (senere Napoleon 2.). Det var viktig for Napoleon å skaffe seg en tronarving. Slik skulle han etablere et varig dynasti og hindre maktkamper om tronen. Han hadde skilt seg fra Joséphine nettopp fordi hun ikke kunne føde en kronprins.

Marie-Louise ser ikke ut til å ha hatt noen form for politisk interesse eller innflytelse. Samtidskilder tegner et blide av henne som en god ektefelle og mor som passet på sitt barn, og elsket fester og jakt. Hun var pliktoppfyllende i sine seremonielle oppgaver, men hun var merkbart uerfaren i rollen som keiserinne. Marie-Louise var ikke elsket av folket, som så i henne en ny 'østerriksk dronning' med tydelig referanser til dronning Marie Antoinette.

Fra 10. august 1813 var Østerrike i koalisjonen mot Frankrike. Mens fienden nærmet seg Paris, ville Marie-Louise være igjen å motivere de franske troppene. I et regentråd ble det bestemt, med henvisning til Napoleons ordre, at hun måtte forlate byen for ikke å bli tatt til fange. Paris overga seg 31. mars. Napoleon, som var i felt, ble avsatt av senatet 1. april og abdiserte tre dager senere. Han fikk regjere over middelhavsøya Elba.

Hun sendte brev til Napoleon om å få følge ham i eksilet på Elba, men Napoleon var avvisende og ba henne først besøke faren på deres vegne, og at de kunne møtes etter det. Det er vanskelig å si hvorfor Napoleon gjorde dette, og man har spekulert i om han ønsket tid for seg selv, om han var syk eller om at han satset på at Frans ville få de allierte til å lempe på politiske krav. Hun dro til familien i Wien med et falskt løfte om at hun når som helst kunne dra til Napoleon.

Marie-Louise deltok ikke i tilstelningene under Wienkongressen, og holdt seg til det rolige livet hun ønsket seg. Hun dro på et kuropphold på den franske siden av grensen og planla å reise videre til Napoleon på Elba. Frans holdt Napoleon 2. tilbake i Wien for å hindre henne i å reise videre. Adam Adalbert von Neipperg ble sendt med henne. Han rapporterte til Metternich og skulle få Marie-Louise vekk fra tanken om å dra til Elba. De innledet et forhold selv om begge var gifte. Marie-Louise hadde trolig blandede følelser på dette tidspunktet, og hun ble forsøkt påvirket av Napoleon, hans utsending, keiser Frans og Metternich. Hun valgte Neipperg fremfor Napoleon.

Etter Wienkongressen ble hun hertuginne av Parma, som hun styrte med Neipperg som minister. Hun håpet på å kunne gi hertugdømmet i arv til Napoleon 2., men fikk hertugdømmet uten arverett. Sønnen ble derimot værende i Wien og fikk opplæring ved hoffet der. Marie-Louise fikk to barn med Neipperg: Albertine og Guillaume. Forholdet ble først kjent da de giftet seg i 1821. I 1829 døde Neipperg, mens Napoleon 2. døde i 1832. I 1835 giftet Marie-Louise seg med greven av Bombelles.

• Frankrikes historie
• Napoleonskrigene
• Napoleonstiden

• Broers, M. (2020). Napoleon. Volume 2: The Spirit of the Age, 1805-1810. Faber & Faber.
• Dwyer, P. (2013). Citizen Emperor. Yale University Press.
• Ganière, P. (1999). Marie-Louise d'Austriche. I Tulard, J. (red.). Dictionnaire Napoléon (2.utg, I-Z, s. 273-276) Fayard.
• Vial, C. (2017). L'éducation de l'aiglon d'après la correspondance de Dietrichstein. Napoleonica. La Revue 10(30), 19-37.