Maria 1 den Blodige

Faktaboks

Maria 1 den Blodige
Maria I den Blodige, engelsk Bloody Mary, Maria Tudor
Født
18. februar 1516, St. James's Palace, London
Død
17. november 1558, Westminster Abbey, London
Maria 1 den Blodige var dronning av England fra 1553 til 1558 og datter av Henrik 8 og hans første kone Katarina av Aragon.

Maria den Blodige var dronning av England og Irland fra 1553 til 1558. Hun var datter av kong Henrik 8 og hans første kone, Katarina av Aragon.

Maria var den første regjerende dronning i England. På 1100-tallet hadde riktignok Matilda av England krevd tronen og kjempet om den mot fetteren Stefan, men i motsetning til Maria ble hun aldri kronet.

Fra 1554 var Maria gift med Filip 2 av Spania. Hun etterlot seg ingen arvinger og ble etterfulgt på den engelske tronen av søsteren Elizabeth.

Barndom

Maria var det eneste overlevende barnet i ekteskapet mellom Katarina av Aragon og kong Henrik 8. Selv om hun ikke var den sønnen som hennes far ønsket seg, ble hun likevel viktig som forhandlingskort i Henriks utenrikspolitikk. Før hun var blitt ni år gammel hadde Henrik allerede vurdert ekteskapsallianser med den franske kronprinsen, den tyske keiseren og den skotske kongen for sin unge datter.

Maria fikk en utdannelse etter datidens høviske og humanistiske idealer. Hun red, danset og sang, og spilte dessuten lutt og virginal. Hun fikk språkopplæring i engelsk, latin, fransk og spansk, og leste klassiske verker fra Platons dialoger til teologiske skrifter av de tidlige kirkefedrene. Samtidige tekster som Utopia av Thomas More og Erasmus av Rotterdams bok Om en kristen fyrstes oppdragelse sto også på Marias pensum.

Foreldrenes skilsmisse

Kong Henriks iver etter en mannlig arving gjorde at han mot slutten av 1520-tallet begynte å undersøke mulighetene for å oppløse ekteskapet med Marias mor, Katarina av Aragon. Katarina hadde ikke vært gravid siden 1518, mens Henriks elskerinne Elizabeth Blount fødte sønnen Henry Fitzroy i 1525. I 1526 innledet Henrik et forhold til den ambisiøse Anne Boleyn, og de to planla å gifte seg. Da ekteskapet med Katarina ikke lot seg oppløse, brøt Henrik med pavekirken, og i 1531 ble Katarina sendt vekk fra hoffet. I 1533 giftet Henrik seg med Anne Boleyn, og samme år ble datteren Elizabeth født.

Maria tok morens parti mot faren. Hun nektet å gi avkall på prinsessetittelen og ble selv isolert fra hoffet på grunn av dette. I 1534 erklærte parlamentet Maria for uektefødt og ga i stedet prinsesse Elizabeth arverett foran sin eldre halvsøster. Morens død i 1536 ble dessuten en stor påkjenning for Maria. Etter henrettelsen av Anne Boleyn samme år ble Maria imidlertid forlikt med faren, og hun kom tilbake til hoffet. Maria sto gudmor for prins Edvards dåp i 1537, men ble ikke anerkjent som ektefødt av kong Henrik før i 1543. Denne usikre stillingen forhindret et passende gifte for den unge kongsdatteren.

Edvards regjeringstid

I august 1553 ankom Maria London i triumf og ble tatt til dronning.

Da Henrik 8 døde i 1547, arvet Marias 10 år gamle bror Edvard tronen. Den virkelige makten lå imidlertid hos et formynderstyre kontrollert av de protestantiske adelsmennene Edvard Seymour og, fra 1549, John Dudley. De satte fart i reformasjonen. I løpet av Edvards korte regjeringstid spisset derfor konfliktene seg mellom katolikker og protestanter.

Maria holdt seg til morens katolske tro. Ved kong Henriks testamente hadde hun arvet store landeiendommer, og historiker Ann Weikel beskriver Maria som en mektig katolsk magnat og uavhengig motvekt til kong Edvard 6s stadig mer anti-katolske regime. Maria trosset offentlige pålegg som stred mot hennes religiøse overbevisning, og gjorde katolske opptog i trass mot brorens protestantiske linje.

Da Edvard lå for døden i 1553, overtalte John Dudley ham til å utestenge søstrene Maria og Elizabeth fra tronen. I stedet ble Dudleys egen svigerdatter, Jane Grey, utpekt til tronarving. Maria var imidlertid forberedt på Edvards død, og fikk overraskende stor støtte blant den konservative lavadelen på landsbygda. Da Edvard var død, ga de Maria både økonomisk støtte og soldater nok til å vinne tronen. Med dette gikk Lady Janes maktgrunnlag i oppløsning. Hennes viktige støttespillere skiftet side, og i august 1553 ankom Maria London i triumf hvor hun ble tatt til dronning.

Dronning

Fra 1554 var Maria gift med Filip 2 av Spania. Malt av den flamske maleren Hans Eworth.

Maria gikk inn for å gjenopprette den katolske kirke i England. Hun satte i gang kjetterforfølgelser som skaffet henne tilnavnet «den blodige», og på fem år ble minst 300 mennesker brent som kjettere. Blant de henrettede var erkebiskop Thomas Cranmer, som hadde ledet den engelske reformasjonen under Henrik 8 og Edvard 6. Maria var likevel villig til å inngå kompromisser på visse punkter. Det engelske klostervesenet var blitt oppløst under Henrik 8 i 1536, og deres omfattende jordegods var blitt solgt. Maria innså at en tilbakeføring av disse eiendommene til den katolske kirken ville skade hennes sak, men denne kompromissvilligheten ble overskygget av beslutningen om å gifte seg med kong Filip 2 av Spania.

Planene om ekteskap med den spanske kongen vakte offentlig oppstandelse blant engelske protestanter og motstand blant Marias egne rådgivere. Nesten umiddelbart gikk store protestantiske grupper til opprør under Thomas Wyatt for å forhindre ekteskapet. Med seg hadde de Jane Greys far, hertugen av Suffolk. Men opprørerne ble slått, og både lady Jane og faren ble henrettet. I juli 1554 sto dermed bryllupet mellom Filip og Maria i London, og en gunstig ekteskapavtale overlot all kongelig myndighet i England til Maria.

Selv om avtalen ikke gjorde Filip til engelsk konge, ble England likevel nært knyttet til Spanias utenrikspolitikk. Maria gikk med i Filips mislykkede krig mot Frankrike og tapte Calais, den siste engelske besittelsen på den franske siden av den engelske kanal. I 1556 foreslo regjeringen å oppheve den engelske diplomatiske representasjon og la landet representere ved Filips ambassadører. Dette skapte stor uvilje mot Spania og mot Maria, og det var allmenn lettelse i England da hun døde. Dronning Maria ble etterfulgt på den engelske tronen av søsteren Elizabeth.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bucholz, Robert & Key, Newton (2009) Early Modern England 1485-1714: A Narrative History 2nd Edition. Chichester: Wiley-Blackwell.
  • Weikel, A. (2008). Mary I (1516–1558), queen of England and Ireland. Oxford Dictionary of National Biography. Oxford: Oxford University Press.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg