Faktaboks

Maria

Jomfru Maria

Den sixtinske Madonna, Maria med den hellige Sixtus og Barbara, 1513–14, oljemaleri på lerret, Gemäldegalerie, Dresden.

Maria er mor til Jesus i kristendommen, og en av de mest sentrale personene i kristen tro og tradisjon. Hovedkildene til historien om Maria er evangeliene i Det nye testamentet. Maria er omtalt i alle de fire evangeliene.

Maria har høy status i kristendommen, særlig i den katolske og den ortodokse kirken. Allerede tidlig i kristendommens historie fikk Maria ærestitlene «Guds mor», «Gud-føderske» og «himmeldronning».

Hun har også hatt stor betydning for folkelig tro. Maria og livet hennes har vært et populært motiv i litteratur, bildende kunst, musikk og kristent hverdagsliv i snart to tusen år, og sterke og mangfoldige Maria-tradisjoner er å finne i alle deler av verden. Et stort antall kirker verden rundt er vigslet til hennes ære. Også dyr og planter har fått navn etter henne, for eksempel marihøne, marinøkkel, fjellmarikåpe og marisko.

Det er enighet i forskningen om at Maria var en historisk person, og at hun spilte en aktiv rolle i Jesu liv, både i oppveksten hans og da han cirka tretti år gammel begynte sin offentlige virksomhet. Men det finnes lite sikker biografisk informasjon om livet hennes: Det er som religiøs skikkelse i kristendommen og som figur i fortellinger og legender at Maria har hatt og har betydning.

Maria i Bibelen

Maria. Maleri av Fra Giovanni da Fiesole, ca. 1415–20, med fremstilling av Maria bebudelse. Museo Diocesano, Cortona.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Maria er omtalt mange steder i Det nye testamentet i fortellinger fra forskjellige perioder av Jesu liv. Den eldste omtalen av Maria er i Paulus’ brev til galaterne, som ble skrevet cirka 50–55 evt. (Galaterbrevet kapittel 4, vers 4), men hun er ikke nevnt ved navn der.

I Lukasevangeliet

Jomfru Marias hus
Maria knyttes til Efesos. Ifølge kristen tradisjon skal hun ha bodd i dette huset.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Maria er sammen med Jesus hovedpersonen i de første kapitlene av Lukasevangeliet. Første kapittel handler blant annet om at Maria blir gravid uten å ha ligget med en mann, og om ventetida fram til fødselen. Andre kapittel beskriver i Juleevangeliet Jesu fødsel og at Maria og Josef gir ham navn og tar ham med til templet i Jerusalem.

Maria spiller også en viktig rolle i Lukas’ fortelling om Jesus som tolvåring i templet (kapittel 2, vers 41–52). De to første kapitlene av Lukasevangeliet skildrer Maria som et menneske med en spesiell innsikt i hvem Jesus er og den betydningen han skal få. Hun beskrives også som et forbilde på tillit til Gud og på åpenhet overfor hans vilje. Den poetisk utformede bønnen i Lukas kapittel 1, vers 46–55, Marias lovsang, også kalt Magnificat, er et særlig klart uttrykk for dette; bønnen spiller på flere tekster fra Det gamle testamentet, blant annet fra Salmenes bok.

I Matteusevangeliet

Maria har en sentral rolle også i Matteusevangeliet, men mindre enn hos Lukas. Hos Matteus er Josef framhevet mer. Matteus kapittel 1–2 forteller at Maria føder Jesus, om vismennene fra Østen, de hellige tre konger, som hyller Jesus, og at Josef flykter med henne og Jesus til Egypt, og at de siden vender tilbake og bosetter seg i Nasaret.

Fødselsfortellingene inneholder noe historisk informasjon om Maria, slik som at hun og Josef lot Jesus bli omskåret da han var en uke gammel, og at hun sammen med familien bosatte seg i Nasaret. Men skildringen av Maria er også sterkt inspirert av fortellinger og poesi i Det gamle testamentet, for eksempel historien om profeten Samuel og hans mor Hanna i Første Samuelsbok kapittel 1–2.

Hensikten med fortellingene om Maria og Jesu fødsel er blant annet å overbevise leserne om at Jesu fødsel og liv var varslet allerede i Det gamle testamentet. Matteus og Lukas viser for eksempel til profeten Mikas ord om en kvinne som skal føde en «hersker» (kapittel 5, vers 1–2) og til profeten Jesajas skildring (kapittel 7, vers 14) av ei «ung jente» som skal få et helt spesielt barn.

I Johannesevangeliet og Markusevangeliet

Verken Johannesevangeliet eller Markusevangeliet forteller om Jesu fødsel. Men de nevner Maria flere ganger i forbindelse med livet hans som voksen. Johannesevangeliet omtaler henne imidlertid ikke ved navn. Dette evangeliet forteller også at Maria var til stede ved Jesu korsfestelse sammen med andre kvinner og en slags yndlingsdisippel, «disippelen han elsket». Rett før Jesus dør, overlater han ifølge Johannes kapittel 19,25–27 de to til hverandre som mor og sønn.

Alle de fire evangeliene sier at Maria hadde kontakt med Jesus da han begynte sin offentlige virksomhet, men særlig Markusevangeliet gir inntrykk av at Maria og også Jesu søsken var kritiske til ham. Apostlenes gjerninger forteller likevel at Maria seinere var med i urmenigheten i Jerusalem, den aller første kristne menigheten.

Det nye testamentet gir ingen direkte opplysninger om Marias videre liv eller hennes død. Maria var antakelig tenåring da hun fikk Jesus; det var vanlig at kvinner ble gift i 13–14-årsalderen. Det virker som hun ble enke relativt tidlig: Josef spiller ingen aktiv rolle i Jesu liv som voksen. Siden yndlingsdisippelen i Johannesevangeliet i kilder fra 100-tallet evt., etter Det nye testamentets tid, ble identifisert med apostelen Johannes, som ifølge enkelte tradisjoner skal ha oppholdt seg i Efesos, vokste det fram en forestilling om at også Maria skal ha oppholdt seg der.

Jomfru Maria

Allegori over jomfru Marias ubesmittede unnfangelse

Maleri av Juan de las Roelas fra 1616.

Troen på at Maria var jomfru da hun fødte Jesus, og forestillingen om henne som et bilde på renhet har vært sentral i kristendommens historie. Både Matteusevangeliet og Lukasevangeliet legger stor vekt på at Jesu unnfangelse skjedde ved Den hellige ånd (Matteus kapittel 1, vers 18–25; Lukas kapittel 1, vers 34–38).

De tidligste kristne forsto utsagnet i profeten Jesaja kapittel 7, vers 14 i Det gamle testamentet som en profeti om Jesu fødsel. Det hebraiske ordet betulah, som er oversatt med «ung jente», kan bety både ung kvinne og jomfru. I Septuaginta, den greske oversettelsen av Det gamle testamentet fra det andre århundret fvt., var dette gjengitt med parthenos, som bare betyr jomfru. Det var denne betydningen som den tidligste kristendommen overtok, og som Matteus og Lukas legger mye vekt på.

Forestillingen om jomfrufødsel spiller ikke noen rolle verken i Paulus’ brev, Markusevangeliet eller Johannesevangeliet. Grunnen til det kan være at det ikke hadde noen betydning for forståelsen deres av Jesus, eller at de ikke kjente til forestillingen.

I Jakobs protoevangelium

Også i legender og fortellinger om Maria som utviklet seg på 100-tallet, er jomfrufødselen sentral. I det apokryfe barndomsevangeliet Jakobs protoevangelium (Jakobs forevangelium) fra cirka 150–170 evt. er Maria hovedpersonen. Evangeliet forteller om foreldrene Anna og Joakim, om Marias fødsel, at hun vokste opp i templet i Jerusalem og om ekteskapet med Josef, og det avslutter med å fortelle om Jesu fødsel og om undere som da skjer.

Jakobs protoevangelium fremhever sterkt at Maria som barn og voksen skal ha vært yndig, flink og from. Fremfor alt legger evangeliet vekt på Marias «renhet» seksuelt og etisk: at hun fødte Jesus som jomfru og levde et moralsk godt liv. Evangeliet har ingen pålitelig historisk informasjon om den egentlige Maria og familien hennes, men det gir et bilde av hvordan forestillinger om jomfrufødselen og om Maria som ideal for tro og liv, særlig for kvinner, utviklet seg på 100- og 200-tallet evt.

Jakobs protoevangelium ble svært populært, ikke minst i middelalderen. Selv om det ikke hørte til i Bibelen, ble det mye brukt i kirkekunsten. Fresker, altertavler og annen kirkekunst gjengir ofte scener fra livet til Maria og foreldrene hennes hentet fra dette evangeliet.

Forestillingen om jomfrufødsel inngår også i trosbekjennelsene som ble utformet i kristendommens første århundrer.

Trekk fra førkristen tid

Tanken om Maria som jomfru har overtatt trekk fra førkristen tid. I den greske og romerske antikken fantes det forestillinger om gudinner som føder barn som jomfruer, for eksempel Athene. I Roma skulle vestalinner, som var tempeltjenere for gudinnen Vesta, være jomfruer. Jomfrudom var både sosialt og religiøst forbundet med renhet.

Maria som «Guds mor»

Maria er i kristendommen ikke guddommelig, men et alminnelig menneske. Samtidig har hun som Jesu mor fått en helt spesiell posisjon, som den fremste blant kristendommens helgener.

Etter hvert utviklet det seg forestillinger om Maria som evig jomfru, altså at hun forble jomfru også etter Jesu fødsel. Særlig fra 300-tallet kom Maria til å spille en stadig større rolle både i teologiske debatter og i kirkelig trosliv. Den såkalte tonatur-striden, det vil si diskusjonen om og hvordan Jesus er både sant menneske og sann Gud, utkrystalliserte seg blant annet i spørsmålet om det var rett å kalle Maria for theotokos (gresk), på norsk «Gud-føderske», og dermed også for «Guds mor» (gresk mætær Theou). På kirkemøtet, konsilet, i Efesos i 431 ble denne tittelen stadfestet, og den er fremdeles en av de mest sentrale måtene Maria omtales på i den ortodokse kirken.

Som «Guds mor», og også som «Himmeldronning» (latin Regina coeli eller Regina caelorum), overtok Maria trekk fra antikkens store gudinneskikkelser, blant annet den egyptiske Isis. Kirkemøtet i Nikea (787) slo fast at selv om det bare er Gud som skal tilbes, skal Maria æres i enda sterkere grad enn helgenene. En rekke Maria-fester ble raskt utbredt i kirkene og blir fremdeles feiret, blant annet «Herrens bebudelse»/«Marias budskapsdag» (25. mars) og «Marias opptakelse i himmelen» (15. august). Salmer, liturgiske sanger og bønner («Ave Maria») til Maria ble og er ennå en del av hverdagens trosliv blant prester, andre kirkelige ansatte og svært mange kristne ellers.

Posisjon i kirkesamfunnene

Maria har en mer sentral posisjon i den katolske og de ortodokse kirkene enn i de protestantiske. Dette gjelder både i den teologiske læren (dogmene) og i praktiseringen av troen. De katolske og de ortodokse kirkene har for eksempel en rekke dager for feiring av Maria. De viktigste festene i nyere tid er Marias opptakelse i himmelen og Marias ubesmittede unnfangelse som feires 8. desember. Det er også vanlig å be til Maria om at hun i himmelen går i forbønn overfor Gud på vegne av kristne, andre mennesker og verden ellers.

I den katolske kirke

Marias opptakelse til himmelen

I den katolske kirke har Marias plass i kirkelæren i moderne tid blitt styrket. Pave Pius 9 gjorde i 1854 forestillingen om at Maria er født uten arvesynd, «Marias ubesmittede unnfangelse», til dogme. I 1950 gjorde Pius 12 det samme med «Marias opptakelse til himmelen», og Paul 6 erklærte i 1864 Maria for å være «Kirkens Mor». Mens den katolske og de protestantiske kirkene i nyere tid har kommet nærmere hverandre læremessig på flere områder, gjelder dette ikke i samme grad på dette området.

I protestantiske kirker

Også de protestantiske kirkene hedrer Maria som Jesu mor, for eksempel markerer Den norske kirke Maria budskapsdag som liturgisk festdag. Denne feiringen har blitt mer populær de siste tiårene. I andre protestantiske kirkesamfunn, blant annet en del lutherske, er man mer tilbakeholden og kritisk til å gi Maria, og også andre helgener, plass i det religiøse livet. Dette skyldes blant annet at man oppfatter dette som noe som kan komme i konkurranse med troen på Jesus.

Maria i religiøse og folkelige tradisjoner

Mariakirken i Bergen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Marianøkleblom har fått navn etter Maria.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Til tross for den sparsomme historiske kunnskapen man har om Maria, men delvis også på grunn av dette, har det vokst fram rike tradisjoner inspirert av Maria-skikkelsen.

Maria hadde en enorm betydning i utviklingen av middelalderens folkelige, religiøse liv. Hun har vært et hovedmotiv i den kirkelige malerkunsten, spesielt ikonmalingen, men også malerkunsten mer generelt. Til det svært mye brukte katolske bønnekjedet, rosenkransen, hører det også bønner til Maria, den mest kjente er «Hill deg, Maria, full av nåde».

Maria er hovedperson i et stort antall sagn og legender og er også kjent fra mange eventyr, blant annet Asbjørnsen og Moes «Jomfru Maria som gudmor». Det er overlevert en rekke Maria-viser fra ulike historiske perioder, og hun har en sentral plass i kjente julesalmer, for eksempel «Et barn er født i Betlehem». Også i nyere tid er det laget salmer om henne, for eksempel er «Vi synger med Maria vår store glede ut» av salmedikteren Eyvind Skeie mye brukt.

Mange byer og steder verden rundt er oppkalt etter Maria; det samme gjelder skoler og universiteter, sykehus og helsesentre, og ikke minst kirker. Også i Norge er det et stort antall Maria-kirker, noen av dem er kalt Vår Frue, blant annet i Askim, Bergen, Lillehammer, Porsgrunn, Stabekk, Trondheim, Tromsø, Tønsberg og Ålesund. Maria er blant de ti mest vanlige jentenavn i Norge, og Marie og Mari er blant de femti vanligste.

Syn på Maria i nyere tid

Maria (Maryam) og Jesus (Isa) fremstilt i en persisk miniatyr av ukjent dato.

I nyere tid har oppfatningene om Maria og hennes betydning variert mye. Hun har hatt en viktig plass blant annet i moderne folkelige feiringer og pilegrimsbevegelser. Maria skal ifølge troende ha vist seg gjentatte ganger i nyere tid, i Lourdes i Frankrike i 1858, Fatima i Portugal i 1917 og i Kairo i 1968. Den svarte madonna i Czestochowa er et nasjonalsymbol i Polen. Pilegrimsreiser til Lourdes og Czestochowa i Polen samler hundretusener hvert år. I Mexico finnes en spesiell Maria-tradisjon knyttet til Jomfru Maria av Guadalupe.

Innenfor akademisk forskning og feministisk teologi er Maria-skikkelsen og de historiske tradisjonene om henne omdiskuterte. Noen ser Maria som en sterk kvinnelig identifikasjonsfigur, mens andre mener at kirkenes Maria-bilde underbygger et kvinneideal preget av passivitet og lydighet.

Maria i islam

I islam blir Maria æret som mor til profeten Jesus. Maria omtales flere steder i Koranen. Sure 19 bærer navnet Maria og her står fortellingen om Marias bebudelse og jomfrufødselen.

Koranen lovpriser Maria som rettferdig, ydmyk og troende, hun er Guds utvalgte, og i sure 3,37 heter det: «Maria, Gud har utvalgt deg og gjort deg ren – utvalgt deg fremfor alle jordens kvinner». I muslimsk fromhetsliv spiller følgelig Maria en viss rolle, i særlig grad sufismen; i sufilitteraturen er Rabia al-Adawiya av og til omtalt som «den annen Maria».

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Brandal, S: Jomfru Maria: Legender frå mellomalderen. Oslo: Verbum, 2004.
  • Eriksen, A. & A. Stensvold: Maria-kult og helgendyrkelse i moderne katolisisme, 2002, isbn 82-530-2378-2
  • Jervell, J., red.: Jomfru Maria: fra jødepike til himmeldronning, 1996, isbn 82-05-23507-4
  • Moxnes, H. og E. Thomassen, red.: Apokryfe evangelier, Oslo: De Norske Bokklubbene, 2001.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg