Marguerite Duras, fransk forfatter og filmskaper. Hun var født og oppvokst i Indokina, og la ofte handlingen i verkene sine til dette området. Hun var aktiv i motstandskampen under den annen verdenskrig og medlem av det franske kommunistpartiet til hun ble ekskludert i 1950-årene.

Duras skrev først tradisjonelle, realistiske romaner i en stil særlig påvirket av François Mauriac, men eksperimenterte etter hvert mer med formen og ble en tid assosiert med «nyromanen». Romanene hennes er ofte korte og sterkt komprimerte og har ingen «allvitende forteller», slik at bøkene får et åpent og mangetydig preg. Duras er mer opptatt av innholdet i romanene enn nyromanforfatterne gjerne er, og romanene har ofte et feministisk preg. Stadig tar hun opp den kvinnelige hovedpersons relasjoner til ektemann/elsker/venninne/rivalinne. Blant hennes romaner kan nevnes Un barrage contre le Pacifique (1950; norsk overs. Demning mot Stillehavet, 1999), Les petits Chevaux de Tarquinia (1953), Moderato Cantabile (1958), L'Après-midi de Monsieur Andesmas (1962), Le Ravissement de Lol V. Stein (1964), L'Amour (1972, norsk overs. 1987). Romanene L'Amant (1984, Goncourt-prisen; norsk overs. Elskeren, 1985, filmversjon 1992 i regi av Jean-Jacques Annaud) og La Douleur (1985, norsk overs. Smerten, 1986), som skildrer menneskelige konflikter under den annen verdenskrig, skaffet henne en stor leserkrets. Hun behandlet tilsvarende stoff i L'Amant de la Chine du Nord (1991; norsk overs. Elskeren fra Nord-Kina, 1995). Yann Andrea Steiner (1992) kom på norsk i 1994.

Det er typisk for Duras' romaner at dialogen spiller en viktig rolle. Hun skrev også en rekke tekster for teater, bl.a. La Square (1962), La Musica (1965) og Suzanna Andler (1968). I 1959 skrev hun originalmanus til den poetiske krigsfilmen Hiroshima, mon amour (Hiroshima, min elskede; regi Alain Resnais), og laget senere filmer som ofte videreutviklet temaer fra romanene og teaterstykkene. Hennes filmatiske stil ligner på romanskriften, langsom og befridd for overflødige elementer. Av filmene kan spesielt fremheves Nathalie Granger (1972), India Song (1974) og Le Camion (1977).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.