Faktaboks

Marguerite Duras
Født: Marguerite Donnadieu
Uttale
dyrˈas
Født
4. april 1914, Ho Chi Minh-byen, Fransk Indokina (nå Vietnam)
Død
3. mars 1996, Paris, Frankrike
Marguerite Duras
Den franske forfatteren Marguerite Duras viser frem Østerrikes nasjonale pris for europeisk litteratur 1989, som hun mottok 02.03.1990.
Av .
Marguerite Duras
Foto fra 1993
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Marguerite Duras var en fransk forfatter og filmskaper. I 1984 ble hun tildelt Goncourt-prisen for romanen Elskeren, som også skaffet henne en stor leserkrets.

Duras ble født og vokste opp i Indokina, og la ofte handlingen i verkene sine til dette området. Hun var aktiv i motstandskampen under annen verdenskrig og medlem av det franske kommunistpartiet til hun ble ekskludert i 1950-årene.

Romaner

Duras skrev først tradisjonelle, realistiske romaner i en stil særlig påvirket av François Mauriac, men eksperimenterte etter hvert mer med formen og ble en tid assosiert med «nyromanen». Romanene hennes er ofte korte og sterkt komprimerte og har ingen «allvitende forteller», slik at bøkene får et åpent og mangetydig preg. Duras er mer opptatt av innholdet i romanene enn nyromanforfatterne gjerne er, og romanene har ofte et feministisk preg. Stadig tar hun opp den kvinnelige hovedpersons relasjoner til ektemann/elsker/venninne/rivalinne. Romanen Smerten (La Douleur, 1985) skildrer menneskelige konflikter under annen verdenskrig, mens Elskeren (L'amant, 1984) er en delvis selvbiografisk roman inspirert av forfatterens ungdomstid i Indokina. Hun behandlet det samme selvbiografiske stoffet i Demning mot Stillehavet (Un barrage contre le Pacifique, 1950) og Elskeren fra Nord-Kina ( L'Amant de la Chine du Nord, 1991).

Dramatiker og filmskaper

Det er typisk for Duras' romaner at dialogen spiller en viktig rolle, og hun skrev også en rekke tekster for teater, blant annet Le Square (1962), La Musica (1965) og Suzanna Andler (1968). I 1959 skrev hun originalmanus til den poetiske krigsfilmen Hiroshima, min elskede (Hiroshima, mon amour; regissert av Alain Resnais), og laget senere filmer som ofte videreutviklet temaer fra romanene og teaterstykkene. Hennes filmatiske stil ligner på romanskriften, langsom og befridd for overflødige elementer. Av filmene kan spesielt fremheves Nathalie Granger (1972), India Song (1974) og Le Camion (1977).

Utvalgte verker

  • 1950: Demning mot Stillehavet (Un barrage contre le Pacifique, norsk oversettelse 1999)
  • 1953: Les petits Chevaux de Tarquinia
  • 1958: Moderato Cantabile (Norsk oversettelse 1982)
  • 1962: Monsieur Andesmas' ettermiddag (L'Après-midi de Monsieur Andesmas, norsk oversettelse 1969)
  • 1964: Lol Valérie Stein (Le Ravissement de Lol V. Stein, norsk oversettelse 1991)
  • 1984: Elskeren (L'Amant, norsk oversettelse 1985. Filmversjon 1992 regissert av Jean-Jacques Annaud)
  • 1985: Smerten (La Douleur, norsk oversettelse 1986)
  • 1991: Elskeren fra Nord-Kina (L'Amant de la Chine du Nord, norsk oversettelse 1995)
  • 1992: Yann Andrea Steiner (Norsk oversettelse 1994)

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Adler, Laure: Marguerite Duras, 1998, isbn 2-07-074523-6
  • Hill, Leslie: Marguerite Duras : apocalyptic desires, 1993, isbn 0-415-05048-0
  • Knapp, Bettina L., red.: Critical essays on Marguerite Duras, 1998, isbn 0-7838-0058-4
  • Lebelley, Frédérique: Duras, ou Le poids d'une plume, 1994, isbn 2-246-44181-1
  • Vircondelet, Alain, red.: Marguerite Duras, 1994, isbn 2-909240-13-4
  • Vircondelet, Alain: Duras : a biography, 1994, isbn 1-56478-065-1
  • Aarset, Hans Erik: Smerten, harmen – og kunstens smil : Marguerite Duras, 2001, isbn 82-519-1642-9
  • Aasen, Elisabeth: Marguerite Duras, 2000 (Ariadne-serien), isbn 82-05-27313-8

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg