Marcus Porcius Cato (den yngre)

Marcus Porcius Cato var en romersk statsmann og konservativ senator, med rykte som den siste, staute forkjemperen for den romerske republikken.

Cato den yngre var oldebarn av Cato den eldre. I 63 fvt. støttet han Cicero mot Catilina, og kjempet i de følgende årene som representant for de republikanske tradisjoner mot det første triumviratet bestående av Caesar, Crassus og Pompeius.

Under borgerkrigen mot Caesar sluttet han seg omsider til Pompeius. Etter nederlaget ved Farsalos (48 fvt.) dro han til de romerske besittelsene i Nord-Afrika. Her kontrollerte Cato sammen med Metellus Scipio de romerske hærstyrkene og hadde støtte fra kong Juba av Numidia. Likevel klarte Caesar med en modig manøver å ta seg i land og slå den republikanske hæren ved Thapsus 6. april 46 fvt. Cato holdt byen Utica – han er av den grunn også kjent som Cato Uticensis – og var ikke involvert i kamphandlingene, men da nederlaget ble kjent, kastet han seg på sverdet og tok sitt eget liv, istedenfor å akseptere Caesars clementia (nåde). Han skal ha sagt at han bare ville leve i en fri stat, ikke under én manns styre.

Som ung hadde Cato studert filosofi og blitt preget av stoisismen. Blandingen av stoisisme og gammelromerske dyder gjorde ham steil og kompromissløs både som menneske og politiker. Som død ble han en legende og et symbol for republikanismen og den seinere stoiske opposisjonen mot keisermakten.

Caesar svertet sin døde motstander i pamfletten Anticato, som et motskrift til Ciceros Cato.