Marcus Porcius Cato – den eldre

Marcus Porcius Cato den eldre ble født av bondeslekt i Tusculum, og var den første latinske prosaforfatter.

Han deltok som offiser i den andre puniske krig, var kvestor i 204 og pretor Sardinia i 198, der han sørget for lovgivning mot utsugelser. Som konsul i 195 førte han krig i Spania og etablerte romerstyret der. I 191 sikret han seieren i slaget ved Thermopylene mot Antiokhos den store. I Roma ble han talsmann for de gamle romerdyder mot den greske kulturinnflytelsen som særlig ble kanalisert gjennom kretsen rundt familien Scipio. I 184 ble han censor (derav tilnavnet) og fikk dermed muligheter til å gjennomføre tiltak mot luksus og korrupsjon, og å luke ut uverdige elementer fra senat og ridderstand. Han gikk inn for en strengt forretningsmessig storgodsdrift med hardhendt behandling av skyldnere og slaver. Etter et besøk i Karthago ivret han sterkt for en ny krig mot byen, både på grunn av dens handelsmakt og av gammel mistro. Hans omkved skal ha vært ceterum (praeterea) censeo Carthaginem esse delendam («for øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges»).

Cato utgav over 150 nå tapte taler, holdt i sterk og enkel stil, og av stor betydning for utviklingen av latinsk kunstprosa. Et større, mønsterdannende verk om Italias historie, Origines, er også gått tapt. Bevart er hans store verk om landbruk, De agri cultura.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.